spekter.no>Spekter mener>Høringssvar - NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene

Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til Barne- og likestillingsdepartements høringsbrev.

Etter vår vurdering har barnefamilieutvalget levert en grundig og helhetlig beskrivelse av det offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til barnefamilier.

Spekter er enig i at familiepolitikken skal tjene flere formål. Omfordeling, bekjempelse av barnefattigdom, og bidrag til at barn kan vokse opp i trygge omgivelser, er viktige elementer i en god familiepolitikk. Dette synes det å være en tverrpolitisk enighet om. Et annet mål det er stor generell enighet om, er at familiepolitiske virkemidler skal legge til rette for at både menn og kvinner kan kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn. Uenigheten ligger, slik Spekter ser det, i hvor mye staten skal involvere seg. Spekter vil understreke viktigheten av sammenhengen mellom familiepolitikken og arbeidslivspolitikken. For arbeidslivet er det grunnleggende viktig at familiepolitikken skal bidra til likestilling og høy yrkesdeltakelse. Vi vil derfor særlig kommentere utvalgets råd og anbefalinger i forhold til hvordan vi mener forslagene vil påvirke arbeidslinjen. Spekter er enig med utvalget i vurderingen av at ordninger som støtter opp om foreldres yrkesaktivitet bør videreføres og forbedres.

Foreldrepenger
Spekter støtter utvalgets forslag om at det er viktig å opprettholde en god foreldrepengeordning som stimulerer til omsorg samtidig som den fremmer arbeidslinjen.

Felles foreldrepengeordning
Utvalget foreslår at det innføres en ny felles skattepliktig foreldrepengeordning, uavhengig av tidligere yrkesdeltakelse, og argumenterer med at dette vil gi en god fordelingsprofil og bidra til forenkling. Spekter er enig i dette, men som utvalget skriver må minstenivået på ytelsen ikke bidra til at man velger bort yrkesdeltakelse før man planlegger å få barn. Samtidig vil forslaget om løpende foreldrepenger kunne bidra til stabile økonomiske rammer rundt familien den første tiden, og på den måten stimulere ønsket om å få barn.

Individuelle rettigheter
Utvalget foreslår videre at «tiden er kommet for individuelle rettigheter», altså at mor og far får rett til foreldrepenger uavhengig av den andre. Sett fra et likestillingsperspektiv har Spekter lenge argumentert med at far burde få selvstendige rettigheter, uavhengig av mor, og er således enig i dette fordi det vil bidra til at mor og far behandles som likestilte og likeverdige omsorgspersoner. Vi er enig i at det fortsatt skal være slik at foreldre ikke skal kunne ta ut foreldrepenger samtidig.

Likedeling og fedrekvote
Utvalget foreslår en todelt foreldrepermisjon. Sett fra et helsemessig perspektiv foreslås videreført dagens ordning med at tre uker før fødsel og 6 uker etter, forbeholdes mor. Utover dette foreslår utvalget at perioden på 40 uker deles likt, med 20 uker på mor og 20 uker på far.

Spekter er enig i målet om et likestilt foreldreskap og like rettigheter og plikter i forhold til dette. I et langsiktig perspektiv er vi enig i at vi bør komme dit utvalget foreslår. I dagens virkelighet er vi likevel ikke der. Ut fra et arbeidslivsperspektiv er det nå viktig at fedrekvoten igjen økes fra 10 til 14 uker. Nye tall fra NAV viser at menn tar ut en mindre andel av den totale foreldreperioden etter at fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker. Det indikerer at de fleste menn tar ut det antall dager som loven foreskriver, og at dette er allment akseptert. En økning til 14 uker vil bidra til mer likestilling ved at kvinner kommer hurtigere tilbake i arbeid enn de ellers ville gjort. Sannsynligheten for at de arbeider heltid økes erfaringsmessig også ved dette. Familienes valgfrihet som regjeringen argumenterte med da ordningen ble redusert, har altså bidratt til at far blir valgt bort til fordel for mor. Regjeringen bør innse at dette var et feilgrep, og igjen øke fedrekvoten til 14 uker. Dette er for øvrig i tråd med de anbefalinger en samlet arbeidslivsside ga før endringen i 2014.

Barnetrygd

Utbetaling
Etter dagens regler er det den av foreldrene som barnet bor fast hos, som har rett til barnetrygd, og som får denne utbetalt. Utvalget foreslår at barnetrygden som hovedregel utbetales til begge foreldrene, med halvparten til mor og halvparten til far. Spekter er enig i forslaget i det det gir viktige signaler om likestilling og likestilt foreldreskap. Samtidig vil en slik endring kunne bidra til å styrke arbeidstilbudet hos den av foreldrene som har den svakeste tilknytningen til arbeidslivet.  

Universell eller målrettet ytelse
Utvalgets flertall går inn for å målrette barnetrygden med en omfordeling til familier med lav inntekt. Mindretallet foreslår å videreføre barnetrygden som en universell ytelse til alle barnefamilier, men med en forsiktig beskatning, og vil samtidig videreføre den eksisterende ordningen med utvidet barnetrygd til enslige forsørgere.

Modellberegninger utvalget har fått gjort viser at en målrettet inntektsprøving av barnetrygden vil gi større reduksjoner i arbeidstilbudet enn beskatningsalternativet eller universell barnetrygd. I husholdninger med lav inntekt og hvor mor er hjemmearbeidene vil trolig arbeidsinsentivene svekkes ytterligere. Samtidig vil trolig også de administrative byrdene ved en slik ordning øke. Spekter deler mindretallets argumentasjon med at det er en reell fare for at en målrettet ytelse vil kunne svekke arbeidslinjen og samtidig svekke oppslutningen om og legitimiteten til barnetrygden om den ikke gis til alle barn. Vi foreslår derfor at barnetrygden videreføres som en universell ytelse.

Barnehager
Forrige tiårs fokus på utbygging av barnehager, likebehandling av offentlige og private barnehager, kombinert med en makspris har utvilsomt vært en suksess, både for barnefamiliene og for arbeidslinjen. Det er i dag tilnærmet full barnehagedekning og når det offentlige dekker om lag 80 prosent av utgiftene blir maksprisen på et akseptabelt nivå for de fleste familier. For Spekter er det avgjørende at det ikke settes i verk tiltak som vil kunne gi dårligere tilbud på sikt, som f.eks å gjøre det mindre attraktivt med private barnehageinitiativ.

Utvalgets flertall foreslår innføring av gratis barnehage for alle barn. Det argumenteres med barnehagen som en inkluderende fellesinstitusjon og med at det offentlige allerede finansierer det meste av kostnadene. Som mindretallet er Spekter ikke prinsipielt motstandere av forslaget om å gjøre barnehage gratis for alle barn, men er usikker på om det er riktig å prioritere dette nå, selv om vi også ser at det kan ha positive virkninger for yrkesdeltakelsen blant lavinntektsgrupper. Den nasjonale maksprisen som er bestemt for barnehagene bør dessuten også ses i sammenheng foreldrebetalingen til SFO, som bestemmes av den enkelte kommune.

Innføring av kvartalsvise barnehageopptak bør etter vår vurdering prioriteres i første omgang, i det vil kunne føre til at særlig kvinner går tilbake i hele stillinger, heller enn å velge deltid en periode.

SFO
For mange yrkesaktive foreldre er SFO i hverdagen et viktig supplement til skolen. Som utvalget påpeker varierer tilbudet, både hva gjelder pris, kvalitet og innhold. Spekter støtter derfor utvalget i at det bør gjennomføres en grundig helhetlig utredning av ordningen.

Kontantstøtte
Utvalget anbefaler å avvikle ordningen med kontantstøtte til småbarnsforeldre. Spekter er enig i dette. Etter vår vurdering er kontantstøtten egnet til å svekke kvinners yrkesaktivitet, og holder barn borte fra den læringsarenaen som vi mener barnehagen er. De siste års statistikk viser også at innvandrerbefolkningen er hyppigere brukere av ordningen enn andre grupper, samtidig som mange av disse allerede har en svakere tilknytning til arbeidslivet generelt. Spekter er enig når utvalget skriver at ved innføringen av kontantstøtten i 1998 var situasjonen for småbarnsforeldre vesentlig annerledes enn i dag. Ordningen bør avvikles.

Skatteklasse 2
Utvalgets anbefaling er i tråd med Spekters posisjon. Selv om ordningen ikke direkte er rettet mot barnefamilier, er det mange barnefamilier, særlig med innvandrerbakgrunn, som blir lignet i skatteklasse 2. Vi deler utvalgets vurdering av at ordningen svekker arbeidsinsentivene til kvinner som har ulønnet arbeid hjemme, fordi skattefordelen blir borte dersom den hjemmearbeidende tar inntektsgivende arbeid. Som utvalget mener vi at avvikling av skatteklasse 2 vil styrke insentivene til arbeid, inkludering og likestilling.

Avslutning
I tillegg til de forslagene som er kommentert ovenfor, kommer utvalget med en rekke anbefalinger på mindre områder. Vår generelle kommentar til disse er at alle velferdstiltak også skal finansieres, og en økning av kostnadssiden bør derfor nøye vurderes før endringer iverksettes. Generelt er det fra et arbeidslivsperspektiv viktig at familiepolitikken understøtter arbeidslivets økende behov for arbeidskraft.