spekter.no>Spekter mener>Høringssvar - Lokal forskrift om lavutslippssone for tunge biler i Oslo kommune

Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer en rekke transportbedrifter, særlig innen kollektivtrafikk, men også innen logistikk og distribusjon. Spekter organiserer for øvrig virksomheter innen helse, kultur og andre med interesse i samferdsel generelt. Spekter har en særskilt interesse i at det gjennomføres en politikk som bidrar til å mobilisere mer arbeidskraft og til at samfunnets ressurser utnyttes på en mer effektiv måte.

Arbeidsgiverforeningen Spekter støtter at det innføres tiltak – også restriktive – for å redusere NOx-forurensingen. Spekter mener særlig det er positivt at det foreslåtte tiltaket viser helsegevinster og samlet sett gir samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Den foreslåtte ordningen synes overkommelig å forstå og å forholde seg til administrativt. Vi vil likevel prinsipielt påpeke at det under arbeidet med forskriften om lavutslippssoner ble pekt på miljødifferensiering av bompengesatsene som en enda mer effektiv måte å oppnå samme miljøresultat.

Når det gjelder busser, er det mulig at miljøeffekten er noe mer usikker enn for andre tunge kjøretøy. Antallet Euro 5 rutebusser som kjører på oppdrag for det offentlige styres i hovedsak av allerede inngåtte kontrakter. Slik forslaget står nå, kan det derfor gi økte kostnader for kollektivtrafikken uten særlig miljøeffekt. For rutebusser uten offentlig tilskudd, som ekspress- og flybusser, må en eventuell miljøgevinst av forsert overgang til Euro 6-busser veies mot risikoen for færre ruter, færre avganger eller høyere billettpriser, som igjen kan gi redusert mobilitet og/eller mer personbiltrafikk.

Rekapitulering av forslaget
Tiltaket er foreslått innført som ledd i Oslo kommunes arbeid med å redusere NOx-nivåene i luften. Blant argumentene er at dagens forurensingsnivåer overskrider vedtatte, helsemessig begrunnede maksnivåer, og at kommunen derfor er juridisk forpliktet til å redusere forurensingen. Lavutslippssonen med tilhørende avgifter er foreslått innført i tillegg til de miljødifferensierte bompengesatsene i Oslopakke 3. Tiltaket anses å påskynde overgangen til kjøretøysom er renere enn Euro 5, samtidig som det i liten grad påvirker trafikkvolumet. Spekter anser at tiltaket styrker konkurransekraften til virksomheter som har investert i nyere kjøretøypark med Euro 6-motorer eller nullutslipp, ved at disse er fritatt for avgift. Merkostnadene til betaling av avgiften eller til forsert utskifting av kjøretøy må til slutt dekkes av kjøperne av transporttjenestene.

Sterkere miljødifferensiering av bompengesatsene et mulig alternativ
Vegdirektoratet anbefalte i sitt brev til Samferdselsdepartementet 1. april 2016 at man i stedet for oblatordning brukte sterkere miljødifferensiering av bompengesatsene. For å oppnå samme miljøeffekt som av det foreliggende forslaget om lavutslippssone med oblatordning, måtte man i så fall innført sterkere miljødifferensiering av bompengeordningen enn det som nå er vedtatt i Oslopakke 3. Vegdirektoratet påpekte at miljødifferensiering av bompenger sannsynligvis gir sterkere avvisningseffekt på de mest forurensende kjøretøyene. Dette fordi det ville blitt bedre samsvar mellom mengden kjøring og avgiftsbelastning ved å kreve inn pengene ved bompasseringer enn ved den forslåtte ordningen. De miljødifferensierte bomtakstene påvirker dessuten et større antall kjøretøy med NOx-utslipp, ikke bare tunge dieselkjøretøy, noe som ville forsterket miljøeffekten.

Vegdirektoratet anførte videre at bompenger er en godt etablert ordning, med allerede etablerte og sannsynligvis mer effektive innkrevings og kontrollmekanismer enn i den foreslåtte ordningen. Effektiv håndheving er vesentlig for at forskriften skal fungere etter hensikten. Lavutslippssonen er foreslått håndhevet gjennom manuell kontroll fram til automatisert elektronisk kontroll er planlagt innført fra 1.7.2018. Det reduserer oppdagelsesrisikoen det første året, noe som er uheldig. Etter innføring av elektronisk kontroll, vil kontroll og håndhevelse av en særskilt lavutslippssone fortsatt kreve ekstra administrative ressurser. Det hadde vært enklere å inkludere dette i det eksisterende bompengesystemet i form av økt takst for eldre kjøretøy.

Særskilt om buss, eksemplifisert fra deler av Nettbuss sin virksomhet
Utskiftingstakten for busser som kjører på oppdrag for det offentlige blir styrt av anbudskontraktene. Alle nye kontrakter som inngås vil i praksis være for Euro 6 eller nullutslipp, mens eksisterende kontrakter i noen grad har Euro 5-busser. Den foreslåtte løsningen stimulerer derfor ikke til raskere innføring av Euro 6-busser. For Euro 5-bussene som kommer til å gå ytterligere noen år, gir forslaget en kostnad som enten må dekkes inn gjennom økte offentlige tilskudd, økte billettpriser eller redusert tilbud / utsatt økning i tilbudet.

  •  På en Nettbusskontrakt i Bærum er 13 av 17 busser EURO 5. Det gir en ekstrakostnad på kr 650 000. Dette dekkes over Ruters budsjett, da det er over 1% økning i offentlige avgifter av kontraktssummen. Avtalen løper til sommeren 2020.
  •  Ti Bjørkelangen-busser som passerer bygrensen er EURO 5. Dette medfører en økt kostnad på kr 500 000 (av kontrakt nå i underkant av 70 mill.kr), og faller på Nettbuss dersom ikke Ruter gir dekning. Avtalen løper til sommer 2019.
  •  Nettbuss sine Lierbusser og Hønefossbusser er alle EURO 6 og vil ikke påvirkes.

I den grad ekspressbussruter og flybusser kjøres med busser som er Euro 5 eller eldre, vil disse få en ekstrakostnad som svekker disses konkurransekraft mot andre transportformer – inkludert personbil.

Nettbuss sin ekspressbussvirksomhet drives uten offentlige tilskudd, og er utsatt for hard konkurranse fra personbil. Bussene har i tillegg tapt passasjerer i takt med at togtilbudet i Osloområdet har blitt bedret. Det har derfor ikke vært midler til å skifte ut disse like hyppig som rutebusser på kontrakt for det offentlige. Kun 30 % av Nettbuss sine ekspressbusser har Euro 6 motorer. I dette segmentet skjer fornyingen gradvis over tid. Innføring av betalingsplikt for Euro 5 ekspressbusser i lavutslippssonen medfører en ytterligere svekkelse av ekspressbussenes konkurransekraft. Økt bruk av personbil og/eller redusert overgang fra personbil til kollektivtransport kan bli resultatet.

For å unngå denne effekten, kan det lages en femårig overgangsperiode hvor busser med ruteløyve unntas avgiftsplikt.