spekter.no>Spekter mener>Høringssvar - Hva bør skje med BHT?

Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til departementets høringsinvitasjon om rapporten «Hva bør skje med BHT? – En fremtidsrettet bedriftshelsetjeneste med fokus på kjerneoppgaver». 

Rapporten gir generelt sett gode beskrivelser av hvordan dagens BHT-ordning fungerer og gir relevante vurderinger av hvordan tjenesten kan forbedres både for den enkelte virksomhet og i henhold til det samfunnsoppdraget bedriftshelsetjenesten har. Spekter registrerer at ekspertgruppen i sin rapport vektlegger partenes viktige rolle i arbeidet med å utvikle fremtidens BHT. Det er en vurdering vi naturlig nok støtter. 

Spekter vil trekke fram enkelte tema som rapporten omtaler og som flere av våre medlemsvirksomheter har gitt innspill på. 

Arbeidsgivers ansvar
Vi slutter oss til rapportens beskrivelse av at «Det er et grunnleggende prinsipp at ansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i samsvar med arbeidsmiljøloven ligger hos arbeidsgiver. …» (side 21). Til dette ansvaret ligger det å følge de reguleringer som er gitt, blant annet å ha et systematisk HMS-arbeid i virksomheten, samt involvere de ansatte og deres representanter. Arbeidsgiver har ansvaret for å organisere arbeidsmiljøarbeidet på en egnet måte og hos mange av Spekters medlemsvirksomheter har de valgt å ha egne HMS-avdelinger eller liknende fagmiljøer.

Rapporten omtaler også dette: «I enkelte virksomheter med egne HMS-avdelinger kan disse utføre mange av de samme oppgavene som en lovpålagt bedriftshelsetjeneste skal utøve på et faglig uavhengig grunnlag.» (side 21). 

Gitt at en virksomhet er underlagt bransjeforskriften eller har risikoforhold som ut fra dagens regelverk gjør en tilknytning til en bedriftshelsetjeneste nødvendig, så ser Spekter at flere større virksomheter har den samme faglige kompetansen som det kreves at BHT skal ha. Slike virksomheter kan ha ressurser som driver forebyggende arbeid, som dekker rådgivning og har spisskompetanse innen organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, og gjennomfører et systematisk HMS-arbeid. At disse i tillegg blir pålagt å ha en godkjent BHT kan føre til dobbeltorganisering og strid om hvem som skal bidra i det interne arbeidet. 

Selv om interne ressurser er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet kan deres arbeid være basert på et vel så fritt og uavhengig grunnlag, slik aml § 3-3 (3) krever, som det et kundeforhold mellom en virksomhet og en leverandør av bedriftshelsetjeneste innebærer. 

Spekter ber derfor departementet vurdere om virksomheter som kan dokumentere at de i egen organisasjon har kompetanse og leveranse som oppfyller kravene for å bli godkjent som bedriftshelsetjeneste, ikke er pliktige til å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. Eventuelt at det gis unntak for deler av kravene for bedriftshelsetjenester som er tilknyttet slike virksomheter. 

Interne bedriftshelsetjenester
Vi ser at rapporten nevner at enkelte virksomheter har interne BHT-ordninger, men vi kan ikke se at rapporten i særlig grad tematiserer skillet mellom interne og eksterne ordninger. Dette skillet framkommer heller ikke når ekspertgruppen gir sine vurderinger av hvilken modell fremtidens BHT skal være basert på og hvilke kriterier godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenesten skal legge til grunn. 

Ved å ha den samme godkjenningsordningen for eksterne bedriftshelsetjenester, som selger og fakturerer sine tjenester, og for egne interne BHT-enheter som bistår egen virksomhet, der det økonomiske forholdet er annerledes, legges det opp til at interne ordninger må organiseres som en virksomhet i virksomheten. Dette støtter ikke opp om det organisatoriske systemansvaret arbeidsgiver har, og det blir ekstra utfordrende når kontrollen av bedriftshelsetjenesten er basert på at den er en ekstern leverandør. 

Spekter ser det derfor som naturlig at i det videre arbeidet vurderes hvilke ulike ordninger som skal gjelde for henholdsvis interne og eksterne leverandører av BHT. 

Framtidige modeller
Blant de modeller som beskrives i rapporten, slutter Spekter seg til at en lovbasert modell virker mest hensiktsmessig for fremtidens bedriftshelsetjeneste. Av de tre beskrevne variantene i den lovbaserte modellen,

a)      frivillig ordning med bistand fra kompetent aktør

b)      dynamisk ordning

c)      virksomhetsbasert generell ordning,

er Spekter prinsipielt tilhenger av den første varianten, en frivillig ordning. Når arbeidsgiver har ansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, så må også arbeidsgiver selv vurdere hvilke virkemidler som må tas i bruk for å ivareta dette. Basert på de vurderinger arbeidsgiver foretar om mulige risikofaktorer og hvilke forebyggende tiltak som virker relevante, innhentes relevant kompetanse, for eksempel enten gjennom ansettelser i egen organisasjon eller fra en leverandør av bedriftshelsetjenester. 

Imidlertid ser vi, i likhet med ekspertgruppen, at ikke alle virksomheter har tilstrekkelig fokus eller kompetanse til å foreta slike vurderinger om arbeidsmiljøforhold. De kontroll- og tilsynsordninger som da må iverksettes for å påse at arbeidsgiver ivaretar dette lovpålagte ansvaret, kan innebære kostnader for det offentlige som gjør en slik ordning langt dyrere enn andre ordninger. 

Spekter ser derfor at ekspertgruppens foretrukne forslag, variant b) dynamisk ordning, er en modell som sannsynligvis vil være mer gjennomførbar. Imidlertid forutsetter dette at ordningen faktisk blir mer dynamisk gjennom at BHT-plikten er knyttet til en faglig vurdering av risikoforhold. Trendene i arbeidslivet må bli vektlagt i større grad og komme til uttrykk gjennom regelverksutviklingen. Partenes involvering i dette arbeidet vil være viktig for å få belyst tematikken fra flere sider og kan bidra til en bredere forankring i arbeidslivet. En slik dynamikk må ikke innebære at bransjeforskriften kun utvikles gjennom utvidelser av hvilke næringer som skal være omfattet, men mer ut fra faktiske risikoforhold. Det kan innebære at enkelte av dagens næringer kan bli fritatt for den generelle plikten om å ha en BHT-ordning. 

Bransjeforskriften
Ekspertgruppen kommenterer i rapporten at bransjeforskriften, som regulerer hvilke næringer som skal være pliktig til å ha en BHT-ordning, i dag er statisk og at det faglige grunnlaget for å bli underlagt denne forskriften ikke er godt nok dokumentert.

De siste årenes arbeid som er gjort gjennom Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) kan være et viktig bidrag for å rette opp det faglige grunnlaget og skape den nødvendige forståelsen og aksepten for at en næring skal være underlagt forskriftens virkeområde.

Det fordrer imidlertid villighet hos myndighetene å endre forskriften i tråd med de kvalifiserte faglige vurderingene som NOA innestår for. 

For at denne forskriften skal framstå som formålstjenlig, relevant og forståelig, stiller Spekter også spørsmål om bransjeforskriften i mindre grad skal være kategorisert på næringer og i større grad på yrkesgrupper. Dagens ordning kan virke mindre relevant når den omfatter alle ansatte innen de utvalgte næringene, enn at den mer målrettet skal gjelde for mer risikoutsatte yrkesgrupper, i henhold til NOA sin inndeling. Det kan for eksempel være vanskelig å forstå at kontorfunksjonærer innen helsesektoren skal være underlagt forskriften, mens kontorfunksjonærer innen varehandel ikke er det. 

Vi kan derfor ikke se at Arbeidstilsynets kommentar til forskriften om at bedriftshelsetjenestens vurdering av alle arbeidsbetingelsene for alle arbeidstakergrupper, slik at den får bedre innsikt i arbeidsmiljøet i virksomheten, i seg selv er et tungtveiende argument. Bedriftshelsetjenesten må heller prioritere stillings- og yrkesgrupper som kan være eksponert for risikofaktorer som er viktige å ha tiltak mot. NOA sitt arbeid kan i den anledning være et godt kvalifisert grunnlag for å utpeke utsatte grupper. 

Spekter mener derfor at bransjeforskriften i større grad må være basert på kvalifiserte faglige vurderinger for hvilke ulike yrkesgrupper som skal være underlagt forskriften.

Standardisering
Ekspertgruppen foreslår enkelte virkemidler som kan bidra til at bedriftshelsetjenestens primære oppgaver får nødvendig fokus, mens ulike tilleggstjenester nettopp framstår som det.

Spekter støtter derfor forslaget om utviklingen av standardkontrakter mellom virksomhet og ekstern BHT, forutsatt at det er rom for tilpasninger som samsvarer med virksomhetens behov.

Spesifiserte fakturaer som tydeliggjør hva som er bedriftshelsetjenestens kjerneoppgaver utløst av kvalitetssikret vurdert risiko og hva som er tilleggstjenester, kan bidra til større fokus på hvilke tjenester som skal avtales, men noen virksomheter har systemer for fakturabehandling som ikke fanger opp disse forskjellene. 

Vi deler ekspertgruppens vurdering av at BHT-ene kan pålegges en rapporteringsplikt om kundeforhold i Altinn, men at det ikke utvides til å omfatte hvilke risikovurderinger og –tiltak som er gjennomført. Det vil kunne være unødig ressurskrevende. Viktigere er det at registreringen i Altinn kan sammenstilles med oversikter som viser hvilke virksomheter som er pliktige til å ha en BHT-ordning. Det bidrar til at Arbeidstilsynet mer effektivt får oversikt over hvilke virksomheter som kan følges opp.

Oppsummert
Spekter mener rapporten på en god måte beskriver dagens BHT-ordning og støtter ekspertgruppens vurdering av at bevisstheten om bedriftshelsetjenestens primæroppgaver må økes.

For å styrke dette ser vi i likhet med ekspertgruppen at en lovbasert BHT-ordning også i framtiden er mest hensiktsmessig. Selv om vi prinsipielt mener at en tilknytning til en bedriftshelsetjeneste skal være et resultat av en risikokartlegging, og ikke basert på et pålegg, så ser vi at en dynamisk ordning kan være nødvendig hvis sannsynligheten er høy for at for mange virksomheter ikke gjennomfører en slik kartlegging.

Videre mener Spekter at det er nødvendig å se hvordan bedriftshelsetjenesten skal være innrettet overfor virksomheter som i egen organisasjon har nødvendig kompetanse og leveranse på området. Det er lite tjenlig å måtte skape unødvendige organiseringer innen arbeidsmiljøarbeidet kun for å oppfylle krav som ikke er tilpasset slike virksomheter.

Det er også på sin plass i en lovbasert dynamisk ordning å ha en gjennomgang av hvordan bransjeforskriften skal være oppbygd slik at den framstår som formålstjenlig. 

Til slutt registrerer vi at departementet poengterer at partene vil bli involvert i det videre arbeidet, noe vi støtter opp om og som vi vil delta aktivt i.