spekter.no>Spekter mener>Publikum nok til alle
Illustrasjonsfoto: Mostphotos.com
Illustrasjonsfoto: Mostphotos.com

Kommersielle kulturaktører må ikke dyrke fram en idé om at kulturinstitusjoner med offentlig støtte bør forbeholdes den akademisk elite og den kulturelitistiske snobbeavdelingen, skriver Anne-Kari Bratten på NRK Ytring.

Innlegget er publisert på NRK Ytring 11.12.18

Danmarks Radio skal ikke skrive opplysende artikler på nett, bare korte nyhetsartikler, og allmennkringkasteren skal kun vise smale idretter. Dette er det oppsiktsvekkende resultatet av medieforliket mellom den danske regjeringen og Dansk Folkeparti. At Stortinget skulle begrense den frie presse og NRKs rolle, er heldigvis helt fremmed for våre folkevalgte. 

Media og kunst og kultur er demokratifremmende, sist slått tydelig fast i regjeringens nylig fremlagte kulturmelding. Mens deler av den vestlige verden lever i polariseringens tid, har vi heldigvis politikere her til lands som forstår hvor viktig mediemangfold og den frie kunsten er for demokratiutviklingen og ytringsfriheten. Det er derfor oppsiktsvekkende at det er fra kommersielle aktører at angrepene mot NRK og de offentlige kulturinstitusjonene kommer.

Håpløs kritikk mot offentlige støttede kulturaktører

 Sist ut er Folketeatrets direktør Knud Dahl som fremsetter en frontalkritikk av Det Norske Teatrets oppsetninger av musikaler. Kritikken føyer seg inn i rekken av kommersielle aktørers skyts mot de offentlig støttede kulturaktørene.

Senest i DN 14.08.18, hevdet representanter for blant annet Schibsted, Amedia og Aller at NRK er i ferd med å bli en alvorlig trussel for mediemangfoldet i Norge. Mediemangfoldsutvalgets rapport konkluderte altså med det motsatte. NRK bidrar til mediemangfoldet!

Det faller på sin egen urimelighet å hevde at NRK utgjør en alvorlig trussel mot de kommersielle aktørene, da det er åpenbart for de fleste at den største trusselen mot mangfoldet kommer fra globale aktører som Google og Facebook. Ikke bare stjeler de oss som mediekonsumenter, de stikker også av med betydelige annonseinntekter og legger igjen svært lite i skatt i Norge.

Noe av det mest forunderlige med Folketeatrets kritikk er at den kommer i en periode hvor Folketeatret selv har opplevd stor publikumssuksess med Phantom of the Opera. Oppsetningen har lyktes i direkte konkurranse med The Book of Mormon, som av direktør Dahl blir trukket frem som et skrekkens eksempel på kommersialisering i Det Norske Teatret. Dahl dyrker med dette frem en ide om at kulturinstitusjoner med offentlig støtte bør være for den akademisk elite og den kulturelitistiske snobbeavdelingen, i den tro at disse trenger egne institusjoner for å få påfyll av smale oppsetninger og kulturopplevelser.

Vaksinen mot de-demokratisering

 Det er altså nok publikum til alle. Særlig fordi offentlig støtte til kultur fort kan bli salderingspost på pressede offentlige budsjetter, er det demokratifremmende at Regjeringen løfter kulturinstitusjonene og mediene som selvstendige byggesteiner i samfunnet, og begrunner kulturpolitikken og støtten til kulturinstitusjonene blant annet med deres demokratiserende funksjon som samlende arenaer for meningsbrytning.  Mange land kan misunne oss denne politiske prioriteringen, og vår statsminister som ved fremleggelsen av kulturmeldingen erklærer seg selv for «kulturkjerring».

Flere land i Europa sliter med økende forskjeller, polarisering og de-demokratisering. Regjeringens kulturpolitikk foreskriver nettopp den frie kunsten, kulturen og mediene som vaksinen et samfunn trenger mot dette.

Publikum og demokratiet vil tape

 Vi trenger sterk offentlig finansiering av nøkkelinstitusjoner med brede samfunnsoppdrag for å beholde et mangfold av tilbud av høyeste kvalitet til et stadig mer kresent publikum. De offentlig finansierte institusjonene er generatorer for kulturlivet i Norge. Så også NRK. Med sitt omfattende oppdrag bidrar de til å holde et mangfold av kvalitetstilbud oppe. Det blir derfor meningsløst å påstå at disse viktige aktørene må begrense sin programportefølje til et smalt repertoar, fordi andre aktører tar seg av det kommersielle segmentet. Da kan resultatet fort bli at kunst- og kulturinstitusjonene mister sin relevans, og med det oppslutningen og viljen til å støtte opp om offentlig støtte til kultur. Publikum blir de store taperne i et slikt bilde – og ikke minst demokratiet, skal vi tro kulturmeldingen. Vi trenger hele folket med. NRK og de andre kulturinstitusjonene er talentfabrikker og kompetansesentra som private og kommersielle aktører nyter godt av. Folketeatret har for eksempel en mye større kompetansepool å ta av når det finnes flere spesialister på musikal.  

Kultureksponering gir kulturinteresse

 SSBs kulturbarometer viser at publikumstallene over flere år har vært relativt stabile, men andelen eldre publikummere øker, og særlig kvinner er aktive. Dette er en felles utfordring for alle kunst- og kulturaktører, som ønsker å være relevante for hele befolkningen.

inFuture peker i sin fremtidsanalyse til Kulturmeldingen også på en trend som viser at publikum ikke lenger «tar til fornuft» ved 40-års alder og starter å bruke kunst- og kulturinstitusjonene slik det tidligere har vært når man når en viss alder. Publikum må vinnes på andre måter. Derfor er det interessant å merke seg at trendanalysen også peker på at eksponering for kultur gir økt kulturinteresse, og at trening i kulturbruk bidrar til en positiv spiral med mer bruk. Det bør minne alle kulturaktører, både rent kommersielle og offentlig støttede, om at andres suksess også bidrar til egen suksess.

Da Jan P Syse dannet sin regjering i 1989 bestående av Høyre, KrF og SP uttalte han; «Vi må henge sammen, eller bli hengt hver for oss». Denne uttalelsen bør også være til inspirasjon for kultur- og medieaktørene. I stedet for å drive en intern sverdkamp basert på myter og oppdiktede konfliktlinjer, burde de heller forene sine krefter i å vinne folket og få flest mulig publikummere og nyhetskonsumenter. Til syvende og sist dreier det seg om å forsterke demokratiet.