spekter.no>Spekter mener>Bli med og skap gode læreplasser
Hans-Christian Gabrielsen og Anne-Kari Bratten, her fotografert under et fellesarrangement på Arendalsuka (foto: Nina Hanssen/Frifagbevegelse)
Hans-Christian Gabrielsen og Anne-Kari Bratten, her fotografert under et fellesarrangement på Arendalsuka (foto: Nina Hanssen/Frifagbevegelse)

Antall læreplasser kan ikke vedtas, de må skapes i den enkelte virksomhet, skriver leder i LO Hans-Christian Gabrielsen og adm. direktør Anne-Kari Bratten i Spekter i en felles kronikk i Dagsavisen.

Kronikk av Hans-Christian Gabrielsen, LO og Anne-Kari Bratten, Spekter,  i Dagsavisen 1. desember 2017

To av tre førsteklassinger vil ende opp i jobber som ennå ikke finnes, spår World Economic Forum i en rapport om fremtidens jobber. Det er kanskje ikke så rart. For bare 10-15 år siden fantes heller ikke jobber som dronepilot, big data-utvikler eller tekniker for førerløse biler. 

Uansett hvilke arbeidsoppgaver dagens 6-åringer skal utføre når de om noen år skal ut i arbeidslivet, vil kompetanse og kunnskap være avgjørende. For de aller fleste er den tid da man kunne gå ut av ungdomsskolen og rett ut i jobb forbi. Når morgendagens kompetansebehov fremskrives, er gjennomgangstonen at de med kun grunnskole vil slite med å finne relevant arbeid

Som blant andre Produktivitetskommisjonen har understreket, vil jobber med lavt kvalifikasjonsnivå gradvis erstattes av jobber med annet innhold og andre kvalifikasjonskrav. Graden av automatisering vil øke, mange oppgaver blir borte, mens andre vil utvikles og nye yrker vil oppstå. SSB beskriver i sine analyser av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraftfrem mot 2030 at det vil bli overskudd av de med bare grunnskoleutdanning og underskudd av de med videregående yrkesfaglig opplæring. 

Utdanning og kompetanse er nøkkelen til arbeid, og dagens fremskrivinger tyder på at fagarbeidere blir mangelvare. Derfor har partene i arbeidslivet og myndighetene undertegnet en «Samfunnskontrakt for flere læreplasser». Dette har allerede gitt resultater. De siste fem årene har antall nye læreplasser økt med 9 prosent. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 1.600 flere har fått lærekontrakt i år sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. 

Det er likevel ingen grunn til å hvile på laurbærene. Fortsatt står om lag 9.000 unge potensielle fagarbeidere uten læreplass. Det utgjør nesten en tredjedel av de som går på yrkesfag. At de får mulighet til å fullføre fagarbeiderutdanningen og komme ut i arbeidslivet, er avgjørende både for den enkelte, for samfunnet og ikke minst for at norske virksomheter skal få dekket sitt arbeidskraftbehov. Ungdommer har tatt meldingen, de søker yrkesfag selv om de ikke vet om de kan fullføre utdanningen sin. Nå må virksomhetene bidra, og tilby flere ungdommer læreplass. 

Antall læreplasser kan ikke vedtas av verken regjering eller Stortinget. De må skapes i den enkelte virksomhet. LO og Spekter har derfor gått sammen om å bidra til at ledere og tillitsvalgte i Spektersmedlemsvirksomheter bidrar til at flere kan få lærekontrakt. 

Fra 2012 til 2015 samarbeidet Spekter og LOs største forbundFagforbundet, tett for å øke antallet læreplasser særlig i helseforetakene. Samarbeidet ga gode resultater. Spekters lærlingundersøkelse viser at helseforetakene økte antallet lærlinger med ca 50 prosent. Godt partssamarbeid i virksomhetene har bidratt sterkt til å gjøre det mulig. 

Et annet eksempel finner vi hos Spekter- medlemmetRelacom. For dem er lærlingordningen hovedkilden til rekruttering av fremtidige fagarbeidere. Målet er at en av fem ansatte skal være lærlinger. Det er et krevende mål i en tid med store omstillinger. 
Også i Posten Norge jobber ledelse og tillitsvalgte tett for å sikre seg fagarbeiderkompetanse. Antallet lærlinger her har de siste fem årene økt med 60 prosent. 

For å sikre enda flere læreplasser i årene fremover, er det avgjørende at både ledere og tillitsvalgte i den enkelte virksomhet tar initiativ til å drøfte inntak av lærlinger, og sammen finner løsninger for å kunne bli en god lærebedrift. Spekter og LO vil bidra i dette arbeidet med både veiledning og inspirasjon. Når vi er i kontakt med toppledere i virksomheter som har fagarbeidere, oppfordrer vi til på nytt å diskutere om de kan ta inn flere lærlinger. Vi ser at resultatet av diskusjonen er positiv, og nå oppfordrer vi resten av arbeidslivet til å ta den samme diskusjonen. 

Som tidligere sentralbanksjef og finansminister Erik Brofoss så klokelig sa da landet skulle gjenoppbygges etter krigen, må vi «alltid ha for øye at vi lever av hverandres arbeid, og jeg understreker hverandres arbeid, og ikke andres». Dette er like aktuelt i dag. Skal vi bevare verdens beste velferdsstat, må flest mulig jobbe mest mulig og delta i arbeidslivet med relevant kompetanse. 

Ved å bidra med læreplasser, sørger norske virksomheter ikke bare for å dekke eget behov for kompetent arbeidskraft. De tar også et betydelig samfunnsansvar ved å sikre at vi får nok fagarbeidere i årene som kommer. Ikke minst medvirker de til at flest mulig kan delta i arbeidslivet. Det er selve grunnlaget for at vi fortsatt skal kunne ha universelle tilbud innen helse, utdanning og andre velferdstjenester.