spekter.no>Spekter mener>Høringssvar - forslag til endringer i arbeidstvistloven

Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til Arbeids- og sosialdepartementets brev av 19. desember 2018 om forslag til endringer i arbeidstvistloven.

Arbeidstvistlovens bestemmelser er viktige for stabiliteten i norsk arbeidsliv. Arbeidstvistloven bidrar til at arbeidslivets parter kan nå frem til løsninger og bindende avtaleregulering i ordnede former, noe som er i både partenes og samfunnets interesse.

Spekter er i dag en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger for private og offentlig eide virksomheter som til sammen har over 230 000 ansatte. Vi har medlemmer med hovedtyngde fra kultur, samferdsel, helse og det offentlige virkemiddelapparatet. Vi ønsker å fremheve at det er viktig for våre medlemmer at arbeidstvistloven gir et rammeverk som gir gode muligheter til å forhandle frem tariffavtaler som gir fleksible løsninger for driften deres, og til å løse tvister mellom partene.

Arbeidstvistloven kapittel 3 Mekling - punkt 3.1 virkedagsbegrepet og utgangspunkt for fristberegningen

Spekter støtter forslaget om at det innføres en klar definisjon av begrepet virkedager.

Begrepet «virkedager» er i dag benyttet i arbeidstvistloven §§ 18 og 19. De aktuelle bestemmelsene er helt sentrale for å få en oversiktlig og ryddig prosess før en eventuell streik eller lockout iverksettes. Uklarhet knyttet til hva som menes med «virkedager», kan medføre at meklingen får en dårlig start, ved at misforståelser for fristutløp kan oppstå. Det kan igjen påvirke andre elementer i meklingsrunden.

Dersom «virkedager» blir definert som «alle ukedager med unntak av lørdager, søndager og helligdager», vil det etter Spekters oppfatning bidra til at bestemmelsen blir enklere å forholde seg til. Høytidsdagene 1. og 17. mai er likestilt med søndager, jf. lov av 26. april 1947 nr. 1 om 1. og 17. mai som høgtidsdager § 1. Når departementet først legger opp til at arbeidstvistloven skal gjøres lettere tilgjengelig for brukerne, er det Spekters oppfatning at høytidsdager for oversiktens skyld bør vurderes inkludert i den nye definisjonen.

Punkt 3.2 Meklingens avslutning

Spekter støtter departementets vurderinger om at det bør inntas en bestemmelse som sikrer at mekling blir foretatt før streik eller lockout iverksettes.

Meklingsplikten bør etter Spekters oppfatning presiseres i loven. Ved en slik presisering vil det ikke være tvil om at mekling er en ubetinget forutsetning for arbeidskamp, også der en mekling ikke kan foretas innenfor de fastsatte frister på ti + fire dager.

I de tilfeller hvor mange meklinger står for tur, er det etter Spekters oppfatning viktig at berammelsen er forutsigbar. Tidspunktet for de ulike meklinger bør samsvare med vanlig praksis. Det innebærer at frontfaget forhandler først og at «parallell-» eller «kopiavtaler» behandles deretter.

Det er etter Spekters oppfatning viktig at adgangen til streik rent tidsmessig korresponderer med en mulighet for arbeidsgiver til å gjennomføre permitteringer av ansatte som ikke kan sysselsettes på en økonomisk forsvarlig måte som følge av streik. Reglene om Riksmeklers adgang til å nedlegge forbud mot arbeidskamp, meklingsperioden og fristen for å kreve meklingens avslutning, må derfor samsvare med fristene for permittering.

Alternativ 3 presiserer tydelig at arbeidskamp ikke kan iverksettes før mekling er gjennomført. Reguleringen passer bra i arbeidstvistloven § 18, som har overskriften «tidspunkt for iverksettelse av streik eller lockout». Plasseringen gir god veiledning for brukerne av loven.

Etter Spekters oppfatning er alternativ 2 det minst egnede forslaget, siden det kan skape uklarhet mht. hvor lang tid det skal gå fra partene er innkalt til mekling og til arbeidskamp kan iverksettes.  

Punkt 3.3 Taushetsplikt

Etter Spekters syn er det avgjørende for en vellykket mekling at partene kan drøfte ulike spørsmål og løsningsalternativer i fortrolighet. Deling av informasjon fra meklingen kan medføre at denne vanskeliggjøres og at unødvendige konflikter oppstår.

Spekter støtter derfor departementets syn om å legge til et nytt andre punktum i arbeidstvistloven § 23 annet ledd som tydeliggjør at taushetsplikten gjelder under meklingen, med mindre mekleren tillater offentliggjøring. Det er etter Spekters oppfatning bra at regelen om taushetsplikt også presiseres slik at det tydelig fremkommer at en parts egne tilbud og krav er underlagt taushetsplikt.

Punkt 4.1 Klargjøring av forholdet til domstolloven og tvisteloven

Spekter støtter lovfesting av et nytt annet ledd i arbeidstvistloven § 33 som tydeliggjør at domstolloven og tvisteloven gjelder for Arbeidsrettens saksbehandling. Etter Spekters oppfatning bør imidlertid en slik lovfesting skje etter den modellen som er benyttet for arbeidsmiljøloven, spesielt siden begrepet «så langt det passer» kan gi rom for mer tolkningstvil enn nødvendig. Arbeidsmiljøloven § 17-1 (1) har følgende regulering: «I søksmål om rettigheter eller plikter etter denne lov gjelder domstolloven​ og tvisteloven,​ med de særregler som går fram av dette kapittel.».

Ved å benytte tilsvarende lovteknikk og tilnærming for arbeidstvistloven, får brukerne av Arbeidsretten bedre forutsigbarhet og en tydeligere regulering av hvilke prosessregler som gjelder. Vi foreslår på denne bakgrunn at det tydelig fremgår av arbeidstvistloven at tvisteloven og domstolloven gjelder, med mindre annet følger av arbeidstvistloven.

Forslag til ny regulering i arbeidstvistloven § 33 annet ledd:

Alternativ 1:

Domstolloven og tvisteloven får tilsvarende anvendelse for Arbeidsretten så langt det ikke strider mot bestemmelsene i denne loven. 

Alternativ 2:

Domstolloven og tvisteloven gjelder, med de særregler som går frem av denne loven.

Punkt 4.2  Tydeliggjøring av forhandlingskravet som prosessforutsetning
Spekter støtter forslaget hvor forhandlingskravet som prosessforutsetning får en sentral plassering innledningsvis i arbeidstvistloven kapittel 4. Forhandlingskravet er en viktig prosessforutsetning og kan bidra til at partene blir enige uten domstolens hjelp. Bestemmelsen sikrer at Arbeidsretten tar stilling til reelle tvister mellom partene. Uenigheter som baserer seg på misforståelser, manglende faktakunnskap o.l. kan ved forhandlinger bli reparert og eventuelt bidra til forlik.

At en sak ikke kan bringes inn for Arbeidsretten uten at partene først har forhandlet eller forsøkt å forhandle om tvisten, bør derfor klart fremgå av lovteksten.

For å unngå at forhandlingskravet blir en tom formalitet, bør bestemmelsen etter Spekters vurdering inneholde et tilleggskrav om at partene skriftlig kan dokumentere at forhandlinger (eller forsøk på å få til slike) har funnet sted.

Punkt 4.6 Partshjelp

Spekter er positive til at partshjelp kan tillates som foreslått i nytt annet punktum i arbeidstvistloven § 46. En forutsetning for en slik regel, er etter Spekters oppfatning at det i forarbeidene presiseres og eksemplifiseres hva som menes med «særlige tilfeller».

Bakgrunnen er at partshjelp sent i prosessen kan medføre at saken blir vesentlig mer komplisert og vidløftiggjort. Saken kan helt endre karakter, og vil kunne føre til en lengre prosess eller eventuelt utsettelse av hovedforhandlingen. For å unngå dette for de fleste sakene, må forarbeidene presisere bruksområdet til bestemmelsen. Hastesaker kan være et eksempel på bruksområde. Varsling av politiske aksjoner eller ulovlige aksjoner vil typisk kunne oppfylle vilkåret i «særlige tilfeller».

Andre innspill

Spekter ser en tendens til at flere saker, for eksempel oppsigelsessaker, blir anlagt både for de alminnelige domstoler og Arbeidsretten samtidig. Dette gjør at det kan være hensiktsmessig med en avklaring på hvilken domstol som i slike tilfeller skal behandle saken først. Det bør være klarere regler for det prosessuelle når én sak blir anlagt ved to domstoler. Spekter foreslår på denne bakgrunn at departementet vurderer å sette i gang en utredning om detaljene i Arbeidsrettens domsmyndighet, særlig der Arbeidsretten tar prejudisiell stilling til et lovspørsmål.

For å få en ensartet lovtolkningspraksis mellom de ordinære domstoler og Arbeidsretten, foreslår Spekter også at departementet gjennomfører en utredning som vurderer og behandler de saker der Arbeidsretten tar prejudisiell stilling til en lovtolkning som ikke gjelder arbeidstvistloven, for eksempel knyttet til vernebestemmelser i arbeidsmiljøloven og diskriminering. Spørsmål om lovtolkning vil normalt behandles av de ordinære domstoler, men vil i en del tilfeller også være en del av sakene som behandles i Arbeidsretten. Partene har imidlertid ulik adgang til å overprøve beslutninger som bygger på lovtolkningsspørsmål, avhengig av om det er de ordinære domstoler eller Arbeidsretten som tar stilling til slike. For det tilfelle at Arbeidsretten for eksempel avgjør en rettstvist med grunnlag i en bestemt forståelse av reglene i likestillings- og diskrimineringsloven av 16. juni 2017 nr. 51, bør den generelle lovforståelsen kunne overprøves av Høyesterett. Arbeidsrettens dom i AR-2019-11 er et nylig eksempel på at Arbeidsretten la betydelig vekt på generelle lovtolkningsspørsmål knyttet til arbeidsmiljøloven kapittel 16 (virksomhetsoverdragelse). Spekter kan naturligvis utdype våre synspunkter på dette ved en senere anledning.

Avslutningsvis vil Spekter også peke på at det etter vår oppfatning eksisterer et behov for å se på organiseringen av Arbeidsretten. Ulike løsninger og oppfølgning kan tenkes. Etter Spekters oppfatning bør spørsmålet om Arbeidsrettens organisering gjøres til gjenstand for en grundig vurdering. Partene i arbeidslivet bør inviteres med i et slikt utredningsarbeid.

Avslutningsvis minner vi om at vi naturligvis står til disposisjon dersom departementet har behov for klargjøring eller utdyping av problemstillingene som er behandlet i dette høringsbrevet.

Les høringen her.