– At vi har fått endret arbeidstidsbestemmelsene for legene er et gjennomslag for oss. Det er et viktig bidrag til å få ned sykehuskøene, og innebærer at vi kan holde sykehusene åpent minst én time lenger, sier Bratten til Dagens Næringsliv.

Til avisen forteller hun at  begrensningen som har ligget der om at ingen leger skal jobbe etter klokken 17 er endret til klokken 18 og til klokken 19 for noen legegrupper.

Spekter krevde i utgangs­punktet å utvide normalarbeidsdagen til klokken 21, som ville vært en utvidelse på fire timer. Likevel er du tilfreds med bare én time forlengelse?

– Vi kunne ønsket at vi hadde kommet lenger på det. Men det betyr mye med én time. Det blir 20 timer per lege per måned. Det betyr at det kan behandles mange flere pasienter.

Legene hadde et krav om at tillitsvalgte skal godkjenne arbeidsplanene. Hva skjedde med det?

– Det er ikke gjort noen endringer i hvem som har styringsretten. Der ble vi utfordret på en utidig måte, men det fikk vi heldigvis på plass. Det er arbeidsgiver som har ansvar for pasientsikkerheten, hms og sykehusdriften. Da kan det ikke være de tillitsvalgte som bestemmer når folk skal jobbe.

Legene fikk gjennomslag for at leger i spesialisering skal ansettes fast. Hvilke konsekvenser får det?

– Det betyr at sykehusene får ansvar for å sette opp en utdannelsesplan for legene som er i spesialisering. For en som spesialiserer seg holder det ikke alltid å arbeide på ett sykehus, så dette innebærer at sykehusene må samarbeide på tvers og noen ganger på tvers av regioner. Det krever et stort administrativt apparat, og det blir et betydelig merarbeid. Men forhandlinger er å gi og ta.

Hva er fordelen med enigheten om faste ansettelser?

– Først og fremst er det en fordel fordi vi får lagt en disputt bak oss. Og selv for en arbeidsgiver er det ikke vanskelig å forstå at det ikke er optimalt å være midlertidig ansatt til man er over 40 år. Men det blir ikke enkelt for sykehusene. Vi er blitt enige om at dette skal på plass innen 1. juli for nye leger.