spekter.no>Lønnsoppgjør og arbeidslivskriminalitet i Regjeringens kontaktutvalg

- Mellomoppgjøret kommer slik Spekter ser det til å gå rolig for seg. Jeg har ikke sett noen som seriøst har begynt å male bannere for å utfordre frontfaget. Det er bra, for norsk økonomi er ikke friskmeldt, sa Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Regjeringens kontaktutvalg i dag.

Hun påpekte imidlertid at situasjonen er usikker, med handelskrig og Brexit som bakteppe.

Inkludering og sysselsetting skjer i virksomhetene

- Det er positivt at regjeringen har høyt engasjement i å sikre arbeidslinja, men det hjelper jo ikke at vi i god trepartsånd er enige om at dette er viktig. Den faktiske innsatsen skjer på den enkelte bedrift, sa Bratten.

Hun forsikret statsministeren om at ledelsen i Spekters medlemsvirksomheter tilrettelegger og organiserer slik at flest mulig kan jobbe mest mulig. Dette skjer samtidig som virksomhetene jobber med for å øke produktiviteten og redusere kostnadene.

Når skal Produktivitetskommisjonens forslag følges opp?

De siste årene har regjeringen tatt en rekke initiativ for å styrke yrkesdeltakelsen. Norske virksomheter bidrar hver dag i inkluderingsdugnaden, for å skape flere læreplasser. De legger til rette for å få flere flyktninger i arbeid for å øke sysselsettingsgraden hos de som har redusert funksjonsevne, og for å nå sykefraværsmålene i IA-avtalen.

- Virksomhetene kunne ha fått til enda mer for sysselsettingen, dersom forslagene til Produktivitetskommisjonen ble fulgt opp, understreket Bratten.

Et eksempel er Arbeidstidsutvalgets forslag, som vil bidra til bedre planlegging og drift i virksomheter som har døgnkontinuerlig drift. Et annet eksempel at finansieringssystemet for høyere utdanning ikke alltid inviterer til å opprette studietilbud arbeidslivet trenger, noe som virker inn på dimensjoneringen av utdanningene.

– Produktivitetskommisjonen var krystallklare på at dette ikke er i samsvar med arbeidslivets behov framover og at det kan ha en negativ påvirkning på produktiviteten i økonomien, sa Bratten.

- Det er ikke kriminelt å leie inn arbeidskraft

På møtet presenterte regjeringen også sin reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet. Blant annet ønsker regjeringen å videreføre arbeidet med å kartlegge ulike tilknytningsformer i arbeidslivet. Midlertidig ansettelse, innleie og selvstendig næringsdrivende nevnes særskilt.

Bratten advarte mot å skape et inntrykk av at virksomheter som bruker andre tilknytningsformer enn fast ansettelse i egen virksomhet er kriminelle.

- Noen forsøker å skape inntrykk av at innleie fra bemanningsbyrå er en kriminell aktivitet, og det er det jo ikke. Tvert imot er vi helt avhengig av å ha en bemanningsbransje som fungerer for å ha den nødvendige fleksibilitet til å bemanne viktige samfunnsfunksjoner, for eksempel sykehus.

Advarte mot mini-domstoler

I strategien fremkommer det at Arbeids- og sosialdepartementet har igangsatt et arbeid for å se på hvordan håndhevingen av innleiereglene kan styrkes. Det har blant annet blitt fremmet forslag i Stortinget om at Arbeidstilsynet skal ha en slik rolle.

- Spekter vil allerede nå advare sterkt mot å etablere ulike mini-domstoler ved å la nemnder eller tilsyn overta arbeidet til domstolene. Dette er kompliserte saker, hvor man skal ha gjøre svært grundig arbeid – like grundig som domstolene gjør i dag. Viktige rettssikkerhetshensyn må ikke settes til side av iveren etter å avdekke kriminalitet, påpekte Bratten.

Trepartssamarbeidet bygger på tillit

Bratten understreket også at trepartssamarbeidet bygger på tillit, og at de avtalene og ordningene myndighetene og partene i arbeidslivet kommer frem til bør følges lojalt opp.

- Det kan ikke være slik at vi løper til Stortinget og argumenterer for å få omgjort løsninger vi selv har vært med på å forhandle frem og inngått avtale om. Det kan slå beina under hele trepartssamarbeidet, sa Bratten.

Hun viste til at enkelte organisasjoner har argumentert i Stortinget for å endre elementer i den inngåtte avtalen om offentlige tjenestepensjon. 

- Jeg reagerer på en slik praksis. Det kan forringe muligheten til å få til gode og bærekraftige forlik fremover, sa Bratten.