Utdanningene må gjenspeile arbeidslivets behov
spekter.no>Utdanningene må gjenspeile arbeidslivets behov
Administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.
Administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.

Det må bli bedre samsvar mellom utdanning og arbeidslivets behov. – Ved siden av at dimensjonering av utdanningene må bli bedre, så må også karriereveiledningen rustes opp. Ungdom må realitetsorienteres, og flere må fullføre videregående opplæring, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter.

I dag lanserte det såkalte Kompetansebehovsutvalget (KBU) sin første rapport. Utvalget har jobbet i et drøyt halvt år, og skal komme med årlige rapporter også de neste to årene.

En av konklusjonene er at arbeidslivets behov i liten grad legger føringer for dimensjonering av utdanningene, både når det gjelder videregående skole og høyere utdanning. Utvalget mener også at manglende fullføring i videregående opplæring svekker tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Kompetansebehovene vil ifølge utvalget endres mye som følge av digitalisering.

- Jeg har liten tro på at jobbene forsvinner over natten på grunn av digitalisering, men kompetansekravene endres. Det vil bli enorme behov innen helse, utdanning og mange tjenesteytende næringer. Vi kan ikke bare rekruttere oss ut av disse utfordringene, det er ikke bærekraftig. Vi må også endre måten oppgavene utføres på og være flinkere på innovasjon. Det har stor betydning for den kompetansen som må være tilgjengelig og innholdet i utdanningene, sier Bratten.

Et viktig formål med denne første rapporten fra KBU, Fremtidige kompetansebehov I. Kunnskapsgrunnlaget, har vært å gi en best mulig faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov og forhold som påvirker disse. Utvalget ble nedsatt i mai 2017, og består av forskere og representanter fra arbeidslivets parter og departementer. Utvalget ledes av professor Steinar Holden, og Spekter er representert med spesialrådgiver Trond Bergene.

Det er første gang det gis en samlet og oversiktlig helhetsbeskrivelse av kompetansebehov, og det er kartlagt en stor mengde undersøkelser, analyser og datakilder.

Funnene beskriver betydelige kompetanseutfordringer i en rekke sektorer både på kort og lang sikt, og blant annet helse- og omsorgssektoren peker seg ut. Her er det en betydelig grad av deltid som påvirker tilgangen på arbeidskraft og kompetanse. Det er også store geografiske forskjeller, Nord-Norge og Oslo/Akershus har større rekrutteringsutfordringer enn andre deler av landet.

Utvalget peker på at produktiviteten i norsk økonomi er høy sammenlignet med de fleste andre land. Vi har et relativt høyt utdanningsnivå, og det er generelt sett god kompetanse i arbeidsstyrken. Internasjonalt så viser derimot målinger at unges ferdigheter er rundt gjennomsnittet for yngre arbeidstakere og skoleelever, og sammenlignet med andre land er det en høy andel av unge voksne som ikke har fullført videregående opplæring.

Når det gjelder dimensjonering av utdanning sier utvalget at tilgangen på kompetent arbeidskraft bare delvis følger etterspørselen, og det stilles spørsmålstegn ved måten arbeidsmarkedshensyn legges til grunn ved dimensjoneringen av utdanningene, både når det gjelder videregående skole og høyere utdanning.

Utvalget trekker også frem arbeidslivet som en viktig læringsarena, og at heltidsansatte har bedre forutsetninger for kompetanseutvikling enn de som jobber deltid.

Manglende kompetanse er ofte årsak til at det er vanskelig å få jobb. Derfor er det også viktig å legge til rette for at også de som ikke er sysselsatt, kan ta del i opplæring og kompetanseheving som gjør det mulig å fungere godt i arbeidslivet.

Les også

Pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet
NOU 2018:2 Fremtidige kompetansebehov I — Kunnskapsgrunnlaget

Enighet om nasjonal kompetansepolitisk strategi