spekter.no>Strekk i laget?
  • Anne-Kari Bratten (foto: Tore Sætre)
    Anne-Kari Bratten (foto: Tore Sætre)
  • Terje Svabø i samtale med Ola M. Rydje og Tone Sofie Aglen (foto: Thomas T. Kleiven)
    Terje Svabø i samtale med Ola M. Rydje og Tone Sofie Aglen (foto: Thomas T. Kleiven)
  • Tone Sofie Aglen (foto: Thomas T. Kleiven)
    Tone Sofie Aglen (foto: Thomas T. Kleiven)

– Et av vår tids store spørsmål er hvordan vi skal unngå for mye strekk i laget, og sikre oppslutning om tiltak for å bevare velferden når de offentlige inntektene går ned og kostnadene opp, sa administrerende direktør Anne-Kari Bratten da hun åpnet Spekterkonferansen 2018.

Bratten poengterte at universelle velferdsgoder, som for eksempel utdanning, helse og omsorgstjenester, henger sammen med folks evne og vilje til å betale skatt.

–  Selv i Norge går det en grense for hvor høy skatten kan være før folk vil vurdere om det er bedre å beholde pengene selv, sørge for sine egne forsikringer og oppsparinger og dermed svikte fellesskapet til fordel for egne disposisjoner.  Det vil i tilfelle representere et samfunn med betydelig strekk i laget og en uheldig utvikling, sa Bratten.

Hun understreket at en viktig årsak til høy oppslutning om den skattefinansierte velferden i Norge, er at vi har en tillitskapital som gjør at vi stoler på at vi får igjen for innskuddet når vi trenger velferdsstatens ytelser. 

– Derfor vil det være helt avgjørende at offentlig sektor fremover dokumenterer enda bedre at sektoren gjør alt den kan for å være effektiv og forvalte skattepengene på en god måte. Slik kan vi unngå strekk i laget, og videreføre samfunnet vårt med universelle velferdsgoder, sa Bratten. 

Advarte mot reformpauser

Videre advarte Bratten om at det siste Norge trenger, er reformpauser.

– Den norske modellen må heller ikke settes opp som et skjold mot endringer, slo Bratten fast.

Hun tok videre til ordet for at vi trenger nye rammebetingelser for å få til endringer i arbeidslivet.

– Lederne har behov for handlingsrom for å kunne øke produktiviteten og innovasjonsevnen, og både Produktivitetskommisjonen og Arbeidstidsutvalget har gitt råd som bør følges opp med politisk handling, sa Bratten.

Hun stilte også spørsmål ved den norske folkesporten med å uttrykke motstand mot å spare på offentlig pengebruk.

– Tidvis hører vi både folkevalgte, fagforeninger i offentlig sektor og pressgrupper si at de er imot tiltak som er satt i gang for å spare penger. Men hva er galt med at et tiltak settes i gang for å spare penger? Det er verken umoralsk eller i strid med den norske modellen å spare penger, sa Bratten.

Høy organisasjonsgrad er avgjørende

Hun minnet om at den norske modellen er avhengig av høy organisasjonsgrad, men at det også her er i ferd med å bli strekk i laget.  

– Hvordan skal vi sørge for høy organisasjonsgrad når bedrifter lar være å organisere seg fordi de redd for å påta seg – ikke tariffavtale i seg selv – men forpliktelser som det viser seg har blitt stadig vanskeligere å endre i takt med utviklingen i markedet, teknologisk utvikling og samfunnet, spurte Bratten.

Faren er at det blir strekk i laget, mellom de organiserte bedriftene og de uorganiserte.

– Flere bedrifter sier nå også at AFP-kostnaden er konkurransevridende. Det er en trist utvikling, fastslo Bratten.

Må passe på lønnsbalansen

Hun påpekte videre at den norske modellen i stor grad er basert på at det er små forskjeller mellom folk – også når det gjelder lønn.

– Selv om lønnsulikhetene i Norge er mindre enn i de fleste andre land, har de økt jevnt fra 1995 og til nå. Vi må være oppmerksomme på at en stor økning i lønnsforskjellene kan utfordre samfunnsmodellen vår, sa Bratten.

Hun viste til at konkurransen om jobber som ikke krever utdanning øker. Kombinert med relativt sett høy arbeidsinnvandring de siste tiårene, har dette bidratt til å holde lønningene for jobbene med lavest kvalifikasjonskrav nede. Samtidig er effekten motsatt for mange yrker med etterspørsel etter spesialisert kompetanse, der lønnsveksten øker.

– Vi må også passe på å sikre en rettferdig fordeling av verdiskapningen mellom de ansatte og eierne for å sikre arbeidsfreden, og for at det skal lønne seg å investere i bedrifter og dermed igjen skape trygge og lønnsomme arbeidsplasser, sa Bratten.

Inntektsfordelingen mellom kapital og arbeid er endret de siste årene. Fra 1980 har overskuddene i bedriftene økt mer enn lønningene.

Hvordan skape nye, lønnsomme jobber?

Bratten stilte også spørsmål ved hvilke nye næringer vi skal utvikle i fremtiden. I følge Perspektivmeldingen, må det skapes 20 000 nye jobber hvert eneste år fremover.

– For hver oljearbeidsplass som forsvinner, må det skapes 7-8 nye jobber i andre næringer for å få samme verdiskapning. Nye jobber som bidrar til økonomisk vekst og verdiskapning er også svaret på utenforskap og integreringsutfordringer. Spørsmålet er hvilke næringer vi skal satse på, sa Bratten.

Arbeidslivskriminalitet utfordrer

Bratten uttrykte også bekymring for fremveksten av svart økonomi og hvordan den påvirker balansen i både arbeidsmarkedet og lønnsdannelsen. Anslag fra Samfunnsøkonomisk analyse, viser at det i 2017 ble unndratt minst 40 milliarder kroner som følge av arbeidslivskriminalitet.

– Denne utviklingen representerer strekk i laget på to veldig viktige områder for Norge. For det første innebærer den en så mørk, dyster og uakseptabel arbeidshverdag for arbeidstakere at virkeligheten overgår fantasien, og for det andre innebærer det at seriøse aktører risikerer å bli utkonkurrert av useriøse aktører, sa Bratten.

Utfordrende debatt

Ola M. Rydje, politisk kommentator i Dagbladet og Tone-Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen diskuterte strekk i laget fremover

- Generasjonskampen er hardere nå. De unge må rydde opp i klimaproblemet, pensjonsutfordringen og lønnsforskjellene. Perspektivmeldingen advarer – men det synes ikke å være rom i den politiske debatten for å finne de langsiktig gode løsningene, sa Rydje.

- Vi snakker mye om økende forskjeller – men folk flest merker ikke så mye til det – og valgresultatet tyder på det samme. Arbeiderpartiet lyktes ikke med å selge inn et budskap om økende forskjeller, sa Aglen.