spekter.no>Statsbudsjett 2019: - ABE-reformen må evalueres

- Statsbudsjettet for 2019 betyr fortsatt høy omstillingstakt i både offentlig og privat sektor. Det er derfor viktig at vi tar i bruk treffsikre verktøy for å sikre omstilling og effektivisering. Gir avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen) det bidrag til omstilling av offentlig sektor som vi ønsker? Vi mener tiden er moden for at reformen evalueres, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter.

Spekter er enig med regjeringen i at fellesskapets ressurser skal brukes på en mest mulig effektiv måte, og vi er positive til reformer og grep som gir insentiver til mer effektiv statlig drift. Regjeringen innførte ABE-reformen fra og med budsjettåret 2015. Spekter mener nå det er på tide at virkningene av reformen evalueres.

Vi konstaterer at regjeringen viderefører ABE-reformen og anslår at den bidrar til å frigjøre 1,7 milliarder kroner, men vi er usikre på om den bidrar til å optimalisere og effektivisere offentlig sektor. Gjennom slike flate ostehøvelkutt treffes virksomhetene vilkårlig. Den straffer virksomhetene som har lavt effektiviseringspotensial og kan bli en sovepute for virksomheter hvor effektiviseringspotensialet er høyere, sier Bratten.

At politikerne på Stortinget har brukt ABE-reformen for å saldere budsjettet, mener Spekter understreker behovet for en evaluering av reformen.

- At stortingsflertallet i sene nattetimer har justert opp det foreslåtte effektiviseringskuttet fra regjeringen, uten nødvendig konsekvensvurdering, er i seg selv et argument for en evaluering. Målet må være at en slik gjennomgang kan bidra til at incentivene for omstillingsarbeidet blir mer målrettet og at det gir virksomhetene større forutsigbarhet i sitt arbeid for å sikre effektiv drift, sier Bratten.

Positive tegn for norsk økonomi

Gjennom moderate lønnsoppgjør, lav styringsrente og ekspansiv finanspolitikk har partene i arbeidslivet, Norges Bank og myndighetene tatt ansvar for å stabilisere norsk økonomi. I følge statsbudsjettet for 2019 kan norsk økonomi snart friskmeldes.

- Det er bra at flere piler peker i riktig retning. Samtidig ser vi at oljepengebruken stadig når nye rekorder og det er bekymringsfullt. Det er en sammenheng mellom høy oljepengebruk og omstilling. For mye oljepenger kan hindre eller utsette nødvendig omstilling, i tillegg til at det svekker den langsiktige bærekraften i velferdsstaten, sier Bratten.

Flere regjeringsoppnevnte utvalg har advart mot økninger i oljepengebruken.

-Det er viktig at vi i trepartssamarbeidet framover er vårt ansvar bevisst og bidrar til økonomisk verdiskaping og velferdssamfunnets bæreevne. Det betinger fortsatt moderat lønnsvekst, omstillingsvilje og en finans- og pengepolitikk som trekker i samme retning. Det har gitt resultater før, og vil garantert være viktig også i årene som kommer, sier Bratten.

Lønnsveksten må ikke bli for høy

Partene i arbeidslivet må fortsette arbeidet for å sikre at konkurranseutsatt sektor opprettholder gode rammebetingelser og kan bidra til verdiskaping, vekst og skatteinntekter nok til å drive en offentlig sektor som produserer noen av verdens beste velferdstjenester

- Lønnsveksten i Norge må tilpasses det konkurranseutsatt sektor kan tåle. Når økonomien nå går bedre gir det grunnlag for noe høyere lønnsvekst, men den må ikke bli så høy at vi på nytt mister konkurransekraft. Dette er partenes ansvar i neste års forhandlinger, sier Bratten.

Arbeid og inkludering

Spekter deler fullt ut regjeringens mål om høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Det er positivt at Regjeringen foreslår å bevilge 125 millioner kroner til inkluderingsdugnaden, og i tillegg øke bruken av lønnstilskudd og bedre opplæringstilbudet for de med svake kvalifikasjoner. Som del av arbeidet med integrering, er det også lagt vekt på at flere innvandrerkvinner må i arbeid gjennom en styrking av «Jobbsjansen» på 15 millioner kroner.

- Kontantstøtten bidrar til å holde mange kvinner borte fra arbeidslivet. Det gjelder særlig innvandrerkvinner som burde vært ute i arbeidslivet. Det er uforståelig at man nå ikke starter en utfasing av ordningen, men heller foreslår å øke utgiftene til en kontantstøtte som hindrer inkludering og samtidig bryter med regjeringens mål om høy sysselsetting. Det hjelper lite med symbolske økninger av tiltak for å få flere innvandrerkvinner i jobb når man ikke er villig til å ta grep som faktisk virker, sier Bratten.

Positiv satsning på kompetanse og forskning

Regjeringen foreslår at det settes av 130 millioner kr til kompetansereformen "Lære hele livet". Dette skal blant annet gå til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse og utvidelse av forsøk med modulbasert opplæring for voksne.

- Dette er en satsing Spekter støtter. Kompetansekravene endrer seg raskt i dagens arbeidsliv, og det er nødvendig med målrettede opplæringstilbud av kort varighet for å sikre at voksne arbeidstakere har oppdatert kompetanse. Dette er et viktig arbeid, både for verdiskaping og inkludering, sier Bratten.

Regjeringen vil videre bruke 1,5 milliarder kroner på tre nye opptrappingsplaner over de fire neste årene, jf langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Pengene skal brukes på et teknologiløft, forskning og utvikling knyttet til fornyelse og omstilling i næringslivet og kvalitet i høyere utdanning.

- Dersom dette også kan bidra til et større virksomhetsperspektiv inn i utdanningsløpene, er det en satsning som støttes, sier Bratten.

Jernbanesatsing med noen åpenbare svakheter

Regjeringen foreslår å øke jernbaneinvesteringene med nesten 12 prosent. Det er isolert sett positivt. Men for togtrafikken er det vedlikehold av jernbanen som er kritisk. I NTP er det mål om å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen med en tredjedel fram til 2029.

-Spekter er tilfreds med det samlede nivået på innsatsen, men vi stiller spørsmål ved at det satses mye sterkere på nybygging enn på å vedlikeholde det vi allerede har. Det kan ikke fortsette å være slik at det alltid er viktigere å få ferdig et nytt dobbeltspor om sju år enn at pendlerne skal rekke jobb og henting i barnehagen neste år, sier Bratten.

Godstransporten av containere og semihengere på jernbanen lider sterkt under manglende framkommelighet. Næringen har varslet at den må kutte i tilbudet i overgangen til 2019, stikk i strid med vedtatte politiske mål om å overføre gods fra veg til bane.

- Når regjeringen ikke foreslår å innføre en miljøstøtteordning for næringen i 2019, betyr det at situasjonen for næringen forblir svært alvorlig. Næringen lider også under at man bruker lang tid på å trappe opp den varslede godspakken i NTP. Dessuten vil et økende vedlikeholdsetterslep forverre problemene for aktørene i bransjen, sier Bratten.

Kulturbudsjettet øker - men fortsatt krevende for kulturinstitusjonene

Det er positivt at kulturbudsjettet øker 4,5 pst, men samtidig kuttes institusjonene for femte året på rad gjennom ABE-reform.

-De store kulturinstitusjonene representerer ryggraden i kultur-Norge. Med forslaget til statsbudsjett vil mange av institusjonene få mindre til produksjon i 2019. Det er positivt at enkelte av institusjonene får støtte til særskilte prosjekter det kommende året, men det er grunnbevilgningene fra år til år som gir forutsigbarhet for institusjonene, sier Bratten.

Omstilling- og produktivitetsarbeidet i sykehusene må fortsette

Regjeringen venter at økningen av sykehusenes driftsbudsjett på 1 350 mill kr skal gi en aktivitetsvekst på 1,7 prosent.

-Det kan vise seg å være vel optimistisk. Befolkningen blir eldre år for år, og behovet for hjelp fra spesialisthelsetjenesten øker i raskere takt enn den rene befolkningsøkningen skulle tilsi. Jeg overdramatiserer ikke når jeg sier at 2019 blir et krevende år for sykehusene, sier Bratten.

Budsjettet bekrefter at virkeligheten beskrevet i Perspektivmeldingen ikke lenger tilhører en fjern fremtid. Ressursene er knappe, de vil blir knappere. Samtidig stiger behov og forventninger til helse- og omsorgstjenester.

- Gapet mellom ressurser og behov blir mer merkbart. Den gode nyheten er at dette kan la seg løse, men det vil kreve at alle parter ser utfordringen, at vi sammen tenker nytt og kan bli enige om bedre måter å jobbe på, sier Bratten.