spekter.no>Statlig eierskap under lupen
Professor Tom Colbjørnsen. Foto: Thomas T. Kleiven
Professor Tom Colbjørnsen. Foto: Thomas T. Kleiven

- Staten har blitt en mer profesjonell eier. Arbeids- og ansvarsdelingen mellom eier og styre respekteres, og det er en ryddigere håndtering av rollene som eier og myndighetsutøver nå enn tidligere, sa BI-professor Tom Colbjørnsen på Spekters frokostmøte 11. oktober.

Han fortalte også at utenlandske investorer er langt mindre kritiske til statens eierskap enn før.

På oppdrag fra Spekter, har Colbjørnsen gjennomført en intervjuundersøkelse om styrets handlingsrom i statlig eide selskaper. Styrelederne som er intervjuet i undersøkelsen peker særlig på at Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) profesjonelle tilnærming til eierstyring er den viktigste årsaken til at eierskapet oppfattes som langt mer profesjonelt i dag enn tidligere.

- Det oppfattes at eierstyringen er blitt mer presis, og at styringssignalene blir bedre forstått. Det er et tydeligere skille mellom formell eierstyring og uformelle signaler. Eierskapsmeldinger og eierberetninger gir transparens. Det er bred politisk tilslutning til prinsippene for god eierstyring, og dette gir forutsigbarhet. I tillegg trekkes det fram at det er respekt for likebehandling av aksjonærer, og det er en mer profesjonell utvelgelse av styremedlemmer, sa Colbjørnsen.

Høy sektorpolitisk oppmerksomhet

Samtidig påpeker Colbjørnsen at det er nyanser. Profesjonaliteten har økt, men samtidig får sektorpolitikken mye oppmerksomhet. Dette kommer særlig til uttrykk der sektordepartementene er eierdepartementer.

-Flere gir uttrykk for at det er begrenset interesse for selskapenes økonomiske resultater og tilstand, og at utbytteforventningene for ofte er basert på teoretiske forutsetninger - ikke selskapenes virkelighet. Selskapene kan fortsatt bli håndtert som underordnete forvaltningsorganer. Det forekommer boring i detaljer på kontaktmøter, og det kan være problematisk at staten skal kombinere rollen som eier, regulerer, kontrollerer og kunde, sa Colbjørnsen.

Styrets handlingsrom i selskaper med direkte statlig eierskap preges av flere forhold. Statens eierskapsforvaltning, Stortingets rolle, samhandling med eierdepartement og selskapenes samfunnsansvar.

-Det er et funn at statens eierstyring henger nøye sammen med selskapstype. Selskaper med sektorpolitiske formål har en annen eierstyring enn selskaper med et klart forretningsmessig formål. Samtidig understreker de styrelederne jeg har intervjuet, at det viktigste er at staten praktiserer en tydelig rolle og har en klar ansvarsdeling i sin eierstyring, sa Colbjørnsen.

Butikk og politikk

Stortinget bidrar til å politisere stemningen rundt selskapene. Stortingsrepresentanter uttaler seg om selskapenes beslutninger, og det finnes også eksempler der dette brukes som rene angrep på statsråder. Forholdet til Stortinget kan derfor oppleves som krevende, men samtidig er styrenes holdning at «politikk er politikk».

-Styrets ser i denne sammenheng på sin rolle som å «gjøre statsråden god». Dette gjør de gjennom å sørge for å informere departementet på en god og grundig måte i forkant. Slik unngår man at departementet overraskes. Samtidig betones det som uheldig med en politisert stemning rundt selskapene. Det kan også skape uro i internasjonale investormiljøer noe som åpenbart kan være uheldig for selskapene, sa Colbjørnsen.

Last ned rapporten her: