Den 24. september deltok Spekter sammen med de øvrige partene i arbeidslivet på innspillmøte til ny eierskapsmelding i regi av Nærings- og fiskeridepartementet.  Regjeringen vil legge frem meldingen til behandling i Stortinget i løpet av 2019. 

Spekter er på mange måter et ektefødt barn av omstillingene av offentlig sektor på 1990-tallet. Helt fra Spekter ble etablert for 25 år siden, har Spekter viet utøvelsen av offentlig eierskap stor oppmerksomhet. 

– Det er avgjørende at offentlige eiere utøver eierskapet i tråd med prinsippene for god eierstyring. Tydelig ansvars- og rolledeling mellom eier, styret og daglig ledelse er en vesentlig del av dette. Videre er det viktig med forutsigbarhet, særlig når det gjelder økonomiske rammebetingelser som avkastnings- og utbyttepolitikk, sa Larsen. 

Han pekte også på viktigheten av likebehandling. Statlig eide virksomheter bør ikke pålegges andre krav enn konkurrerende virksomheter, med mindre dette kompenseres for.

– Så skal det sies at mange av våre statlig eide medlemsvirksomheter opplever at eierskapsutøvelsen har blitt mye bedre de siste årene. Likevel er det fortsatt behov for kontinuerlig oppmerksomhet på eierskapsutøvelsen og etterlevelse av eierskapsprinsippene. Spekter er derfor fornøyd med den «mentor-rollen» eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet tar på dette området. Siden det stadig kommer nye personer inn i eierrollen, i styrerollen og i virksomhetens ledelse, er dette en tematikk og budskap som må gjentas, igjen og igjen, sa Larsen. 

Viktige temaer som bør berøres i meldingen

Larsen adresserte videre noen konkrete temaer som bør berøres i den kommende eierskapsmeldingen.

For det første handler det om mer fleksibel kategorisering av virksomhetene. Staten har lenge delt inn sine virksomheter i fire kategorier, avhengig av type virksomhet og hensikten med eierskapet. Det er en fare for at kategoriseringen kan bli for rigid. Det bør derfor vurderes kontinuerlig hvor virksomhetene skal plasseres. I tillegg bør det vurderes om kategoriene blir for store. Særlig kategori 4 rommer vidt forskjellige virksomheter. Her finner man alt fra Rogaland teater, til Bane NOR, Statnett og Vinmonopolet. 

– Det er greit at alle kategori fire selskapene har «sektorpolitiske mål», men det er unaturlig at de underlegges de samme styringsprinsippene. Det er riktignok rom for forskjellig styring, selv om de er i samme kategori. Likevel mener en del av virksomheten at de har lite til felles med de andre, sa Larsen. 

Profesjonalisering av styreoppnevnelser bør fortsatt ha stor oppmerksomhet. Her opplever Spekter at det har vært en forbedring i hvordan departementene arbeider med styreoppnevnelser. Samtidig er det fortsatt litt variasjon i tilnærmingen fra departement til departement. 

– Spekter har tidligere sagt at de andre departementene kan ha mye å lære av NFD her. Det gjelder nok fortsatt, sa Larsen.

Uheldig sammenblanding må unngås

Larsen pekte videre på at det er viktig å unngå uheldig sammenblanding av eier- og myndighetsrolle. Vi har i dag en blanding av at Næringsdepartementer eier og at sektordepartementer eier. Når selskaper ikke lenger blir sett på som et sektorpolitisk virkemiddel, blir eierskapet gjerne overført til Næringsdepartementet. 

– Det er en ryddig modell at selskaper som ikke lenger er å anse som et sektorpolitisk virkemiddel overføres til Næringsdepartementet. Likevel må det ikke bli en konkurranseulempe å bli overført til Næringsdepartementet, sa Larsen. 

Han understreket videre at sektordepartementene samtidig må passe på at de ikke favoriserer de selskapene de selv eier, fremfor de som eies av Næringsdepartementet. 

– Dette henger sammen med hvordan sektordepartementene skiller mellom eierrollen og rollen som myndighetsutøver på de ulike sektorene. En annen utfordring er at de som eies av et sektordepartement, kanskje kan oppleve at sektorpolitikken får mye oppmerksomhet, på bekostning av utøvelsen av eierrollen, sa Larsen.

Regionreformen 

Larsen viet også regionreformen oppmerksomhet. Han minnet om at det er områder hvor det er god grunn til å opprettholde et statlig ansvar og eierskap. 

– Spekter mener at hensynet til en effektiv offentlig sektor må vektlegges, ikke ønsket om å finne nye oppgaver til fylkeskommunene/regionene. Konsekvensene av en del av forslagene fra ekspertutvalget som blant annet berører kultursektoren og virkemiddelapparatet, er for dårlig utredet, og bør ikke gjennomføres, sa Larsen.   

Utskillingspausen må avsluttes

Eierskapsmeldingene berører ofte omfanget av statlig eierskap med fokus på hva som eventuelt bør selges ut. 

– Det bør være like naturlig å drøfte i eierskapsmeldingen om det er områder innen dagens forvaltningen som har potensial for å skilles ut i egne selskaper, sa Larsen.

Les også Spekters innspill til ny eierskapsmelding, sendt departementet 15. oktober 2018: