- På tide å skjære gjennom
spekter.no>- På tide å skjære gjennom
  • Anne-Kari Bratten, adm. direktør i Spekter, åpnet Vinterkonferansen 2018.
    Anne-Kari Bratten, adm. direktør i Spekter, åpnet Vinterkonferansen 2018.
  • Fagsjef i Spekter, Bjørn Skrattegård, leder årets konferanse på Sundvolden.
    Fagsjef i Spekter, Bjørn Skrattegård, leder årets konferanse på Sundvolden.
  • Stian Bøe, spesialrådgiver og Sylvia Brustad, direktør for Spekter-Helse holdt innlegg for deltakere fra helseforetakene om hovedoppgjøret 2018
    Stian Bøe, spesialrådgiver og Sylvia Brustad, direktør for Spekter-Helse holdt innlegg for deltakere fra helseforetakene om hovedoppgjøret 2018
  • Lege og debattant Jørgen Skavlan reflekterte rundt nordmenns helse, tilfredshet og velferdstjenester.
    Lege og debattant Jørgen Skavlan reflekterte rundt nordmenns helse, tilfredshet og velferdstjenester.
  • Einar Øverenget, filosof og partner i ACTIVA Humanistisk Akademi filosoferte over begrepet "tillit" på Spekters Vinterkonferanse.
    Einar Øverenget, filosof og partner i ACTIVA Humanistisk Akademi filosoferte over begrepet "tillit" på Spekters Vinterkonferanse.
  • Omlag 250 deltakere fant veien til Spekters Vinterkonferanse 2018
    Omlag 250 deltakere fant veien til Spekters Vinterkonferanse 2018

– Vi har godt partssamarbeid i virksomhetene, et sterkt trepartssamarbeid og fortsatt høy oppslutning om det organiserte arbeidslivet. Det er en stor fordel for Norge. Men vi sliter med regler utgått på dato, både i lover og avtaler. Derfor vil jeg minne om at den norske modellen ble skapt for omstilling, ikke for konservering, sa Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten på Spekters Vinterkonferanse 2018.

Vinterkonferansen er Spekters forberedelse til hovedoppgjøret 2018, og i tillegg en arena for dialog mellom Spekters medlemsvirksomhetene om viktige politikkområder.

En fortsatt sterk velferdsstat krever omstilling

Bratten beskrev et Norge på verdenstoppen i levekår, hvor petroleumsnæringen har gitt enorme inntekter til Norge i snart 50 år, og fremsynt politikk og kloke disposisjoner har gitt svært høy sysselsetting. Men for å sikre velferdsstaten inn i en ny tid der det finansielle handlingsrommet blir mindre samtidig som statens utgifter til blant annet alderspensjon øker, må inntektene opp, eller utgiftene ned. Det har både Perspektivmeldingen og Produktivitetskommisjonens to rapporter pekt på.

– Norsk økonomi må omstilles kraftig i årene fremover. Alle de toneangivende og ansvarlige partiene er enige om dette. Men enten stopper enigheten der, eller det har lagt seg en slags kollektiv handlingslammelse over politikken den siste tiden, i hvert fall på arbeidslivspolitikkens område, sa Bratten.

– Vi pleier å si at det er våre medlemmer som driver Norge, og som omstiller Norge. For dere er det i utgangspunktet gode nyheter når regjeringserklæringen sier at arbeidet med innovasjon i offentlig sektor må forsterkes, at tempoet i digitaliseringen av offentlig sektor skal øke ytterligere og samarbeidet med privat sektor skal forsterkes, sa Bratten.

Bratten beskrev videre at skal bedriftene lykkes med omstilling og innovasjon må de ha rammebetingelser som gjør at de faktisk kan gjøre jobben med omstilling og innovasjon. Der er forutsigbare rammebetingelser, kompetanse og kvalifisering nøkkelord.

– Når 85-90 prosent av de nye arbeidsplassene blir skapt i eksisterende bedrifter, må politikerne vektlegge rammebetingelsene for de virksomhetene vi har – slik at man legge grunnlag for omstilling og innovasjon. Det perspektivet har vært savnet i den politiske debatten, og det er positivt at det ble anerkjent i regjeringserklæringen.

Bratten beskrev hvordan det fortsatt er en avstand mellom utfordringer og politiske tiltak– Det er dessverre risiko for at politikerne i den kommende perioden vil overlate de tøffe prioriteringene til arbeidslivet, altså dere i virksomhetene. Vi trenger brede forlik på Stortinget, og vi trenger ingen reformpause. Politikerne må prioritere hardere, sa Bratten.

Heltid framfor deltid

Bratten siterte regjeringserklæringen, som sier at vi må etablere en heltidskultur i Norge.

– Arbeidstidsutvalgets forslag vil gi mulighet til bedre planlegging med skift/turnusarbeid, og dermed redusere behovet for deltid særlig i helsesektoren. Det er til ettertanke at tilsvarende bestemmelser ble innført i Sverige allerede under Olof Palmes regjeringstid på 1970-tallet. Vi må klare å få det til i Norge også. I dag har fagforeningene vetorett på arbeidsplaner, med den følge at folk går i bena på hverandre dagtid, mens det mangler folk i helgene. Det skaper utfordringer både for driften, og det skaper ikke minst deltidsstillinger. Hvor lenge skal politikerne se på at det er sånn, spurte Bratten?

Et seriøst arbeidsliv

 – Til regjeringens forsvar kan det sies at det ikke er lett å drive arbeidslivspolitikk i et land hvor temaet i arbeidslivsdiskusjonen er arbeidsmiljø og tillit i offentlig sykehus, samtidig som det bor utenlandske arbeidere i skur rundt i Oslo. For arbeidslivskriminaliteten har vi ikke fått bukt med i norsk arbeidsliv, påpekte Bratten.

Hun viste til at ikke er nok å lage reguleringer og innføre dokumentasjonskrav. Skurkene snor seg uansett raskt unna, mens seriøse virksomheter sitter med et enormt rapporteringsregime. Dette kan skje fordi de kriminelle rigger seg til slik at de i utgangspunktet skal vinne anbud og skal vinne konkurransen – og de fremstår som lovlige. Da er det krevende å være en seriøs virksomhet - mange av de er ikke rustet til å klare en slik konkurranse.

 – Spekter er derfor opptatt av at vi styrker det tverrfaglige samarbeidet mellom politi, arbeidstilsyn, toll, skatt og på noen områder vegdirektoratet, og at vi hele tiden evaluerer og utvikler ordningen slik at den blir så ubyråkratisk som mulig og at de tekniske løsningene mellom etatene kan samordnes og snakke sammen i størst mulig grad. Arbeidskriminalitet må bekjempes med stor styrke, hvis ikke undergraver det den norske modellen, sa Bratten.

Organisert arbeidsliv er avgjørende

Mot slutten av innlegget understreket Bratten viktigheten av et organisert arbeidsliv.

– Organiseringsgraden synker, og LOs andel av de organiserte synker. Det er uheldig, for det er viktig at arbeidslivet er organisert, og LO har tradisjon for å bære helhetsinteressene, på tvers av privat og offentlig sektor. Et middel kan være å oppdatere og modernisere tariffavtalene, slik at de bedre svarer på dagens utfordringer, sa hun.

I tillegg må vi sørge for at det også for arbeidsgiverne er fordeler av å være organisert. I dag oppleves kostnadene ved AFP som en så stor kostnad for uorganiserte virksomheter at de vegrer seg mot å organisere seg.

AFP-ordningen må derfor opphøre i sin nåværende form, og heller legges som en del av folketrygden så den treffer likt, avsluttet Bratten.