Livet er en liten dings
spekter.no>Livet er en liten dings
Anne-Kari Bratten, adm. direktør i Spekter.
Anne-Kari Bratten, adm. direktør i Spekter.

- Norges nye arbeidsplasser kommer ikke primært i gründerbedrifter som selger «lefsekit» via nett til Minnesota, skriver Anne-Kari Bratten i Dagens Næringsliv.

Kronikk i DN 6. august 2018 av Anne-Kari Bratten, adm. direktør i Spekter

På 80-tallet sang deLillos at «Livet er en liten dings», og la til; «Har du noen gang hørt slike forløsende ord?». deLillos tenkte neppe på norsk innovasjons- og omstillingstakt da disse så høyst poetiske linjene ble sunget inn. Likevel passer de godt som en tankevekker for å nyansere debatten om hvordan Norge skal omstilles til den nye tid.

I salg og markedsføring er det blant grunntesene at det er mer lønnsomt å holde på én eksisterende kunde gjennom utvikling av kunderelasjonen, enn å drive jakt på en ny. Det er også lettere å selge et nytt produkt eller tilby en ny tjeneste til en kunde du har hatt i mange år, enn å oppnå interesse i en ukjent kundemasse. Det er mulig slike enkle sammenhenger er med på å begrunne hvorfor en relativt lav andel oppstartsbedrifter lykkes over tid. Tilsvarende kan det forklare hvorfor tunge, solide og store bedrifter som Posten, Hydro, Orkla og Schibsted gjennom kontinuerlige forbedringsprosesser har justert forretningsideen, satset på nye produkter og skapt nye jobber.

NHH-professor Kjell Salvanes har slått fast at nye – og ikke minst varige – jobber først og fremst kommer i eksisterende bedrifter. Det nye Norge og de nye arbeidsplassene oppstår altså ikke bare ved at gründere med ymse former for oppstartsmidler tar lefsebakingen fra kjøkkenbenken til bygdekaféen, videre til filial i nabobygda, for deretter å starte netthandel med stadig nye ansatte som sender «lefsekit» til lefseelskende over det ganske land, ja, helt til Minnesota. Landet trenger tusenvis av nye arbeidsplasser hvert eneste år fremover. Dette er nødvendig for å opprettholde økonomisk vekst, som igjen bidrar til å finansiere underdekningen i de offentlige budsjettene, og også for at nye årskull ungdommer skal få jobber.

Regjeringen skriver for tiden på en stortingsmelding om helsenæring. Mye av diskusjonen har dreid seg om fancy produkter og tekniske duppeditter. Mange ser nok også for seg laboratorium med stikkende, blått lys og unge, hvitkledde ingeniører med pcer og mikroskoper. Det er imidlertid ikke bare når det gjelder nye legemidler og nye produkter helsenæringen utvikler seg. Den store delen av verdiskapningen og dermed antall arbeidsplasser, ligger innen behandling og tjenester. Stortingsmeldingen bør derfor vektlegge tjenestedelen vel så mye som hvordan man skal tilrettelegge for nye virksomheter som skal finne opp nye produkter.

Det helt nye og oppsiktsvekkende er sjeldent. Videreutvikling av de store bedriftene vi har, samt å legge til rette for å finne gode kombinasjoner av det vi allerede vet, og det nye vi finner ut, må være en viktig drivkraft videre.

Også i grensesnittet mellom privat og offentlig sektor er det potensiale for nye lønnsomme arbeidsplasser når det gjelder tjenesteutvikling. I offentlige anbud kan innovasjons- og mangfoldsdimensjonen med fordel vektlegges mye mer enn i dag.

Omstilling skjer på den enkelte arbeidsplass, men da må virksomhetene ha rammebetingelser som gjør at de faktisk kan skape nye tjenester og produkter. Forutsigbarhet på det som er mulig å gi forutsigbarhet på i en stadig mer uforutsigbar verden, er det stikkordet ledere oftest nevner i diskusjoner om produktivitetsvekst. Handlingsrom og minst mulig detaljerte regler er nøkkelord.

Når 85-90 prosent av de nye arbeidsplassene blir skapt i eksisterende bedrifter, må politikerne vektlegge rammebetingelsene for de virksomhetene vi har – slik at man legger grunnlag for omstilling og innovasjon. Det perspektivet er nærmest fraværende i den politiske debatten. Også på dette politikkområdet synes det å være mer morsomt å klippe en snor til noe nytt, enn å videreutvikle det vi allerede har. Innovasjon må ikke være noe fancy for å være nyttig.

Sju av ti entreprenør-innovasjoner har et kortere liv enn fem år. deLillos hadde rett i at livet kan være en liten dings. En liten dings her, og en liten tjenesteutvikling der, kan være vel så viktig for omstillingstakten som den store ideen fra den lille entreprenøren.