- Det som kunne blitt et mektig aristokrati, ble enten drept eller fordrevet. Norge fikk allerede fra det tidspunkt mye likere fordeling av jord og rikdom enn andre europeiske land. I 1814 var Norge en elitistisk embetsmannsstat sammenlignet med i dag, men hadde likevel mye større likhet enn andre europeiske land, fortalte Lahlum.

Han beskrev hvordan Norge var et sterkt klassedelt samfunn på slutten av 1800-tallet, med sterke konflikter fram til klasseforliket kom i Hovedavtalen i 1935.

-Vi gikk fra en typisk klassekamp til samarbeid og vekselspill om å øke verdiskapningen og fordele gevinstene av den. Arbeiderpartiet administrerte dette i etterkrigstiden, da kald krig for øvrig gjorde at man i Norge var enda mer opptatt av å stå sammen som nasjon. Funnet av olje i 1969 kom på et gunstig tidspunkt, og bidro til at de ellers turbulente 1970- og 80-årene gikk litt lettere i Norge, sa Lahlum.

Han slo fast at vi  i dag har fått nye, fattige grupper, særlig tilknyttet innvandringen – og man kan kanskje snakke om et fire/femdelssamfunn.

-Vi er stort sett alle enige om at alle skal med. Det som gjenstår å finne akkurat nå er: Hvor skal de hen, spurte Lahlum.

Han kom også med noen ledertips.

-Den mest framgangsrike lederen er den som forstår sin tid, sitt land og sin tids krav. Innholdet i budskap, styrke og karisma har endret seg. For 80 år siden holdt det å appellere til sin egen gruppe – at den skulle få det bedre. I dag må man i mye større grad love at alle skal få det bedre. Arroganse fungerer overhodet ikke som styrkemarkering i dag – i dag er det å være hardtarbeidende, faktabasert og ydmyk som gir best uttelling.