Partene ble i vår invitert av myndighetene til en prosess for å vurdere avtalens fremtid. Prosessen er igangsatt og vil fortsette utover høsten. Så langt har samtalene vært knyttet til hvilke mål som skal inngå i en eventuell ny avtale, og forholdet til andre prosesser for å fremme sysselsetting og inkludering i trepartssamarbeidet.

Styret i Spekter har diskutert saken en rekke ganger for å avklare Spekters posisjon. Flere av Spekters medlemsvirksomheter har oppnådd gode resultater med å redusere sykefraværet. Likevel ser vi at etter 17 års innsats, hvor staten har brukt 21 milliarder på IA-avtalen, er vi bare halvveis til målet om å redusere sykefraværet med 20 prosent på nasjonalt nivå. De siste årene har sykefraværet flatet ut og nedgangen har vært minimal.

Når det gjelder IA-avtalens mål om økt avgangsalder med 12 måneder, er dette nådd: Her har de nok betydelige endringene i pensjonssystemene vært til god drahjelp også. Målet er ikke nådd når det gjelder økt sysselsetting for personer med redusert arbeidsevne. På dette området har sysselsettingsandelen ligget ganske stabilt rundt 45 prosent for denne gruppen i hele IA-perioden fra 2001.

Sykelønnsordningen

IA-avtalen ble som kjent inngått i 2001, som en konsekvens av at det ikke var mulig å få til enighet om endringer i sykelønnsordningen, slik det var foreslått av det offentlig oppnevnte Sandman-utvalget. Ved å inngå IA-avtalen, forpliktet myndighetene seg til å ikke endre sykelønnsordningen, mens partene og virksomhetene skulle finne, og sette i verk, tiltak for å redusere sykefraværet og sykefraværskostnadene. Dette betyr at prosesser rundt IA-avtalen alltid er forbundet med diskusjoner om sykelønnsordningen. Statsministeren har gjort det klart at regjeringen ikke vil foreslå endringer i sykelønnsordningen i inneværende periode, men er åpen for en diskusjon dersom partene ønsker det. Slike diskusjoner vil trolig skje i det regjeringsoppnevnte sysselsettingsutvalget, hvor partene er invitert til å bidra fra februar 2019, og hvor inntektssikring står på dagsorden.

Styret i Spekter har i sin behandling av saken lagt til grunn at sykelønnsordningen må ses på langs flere dimensjoner. I tillegg til å være en inntektssikring for den enkelte ved sykdom, er det grunn til å minne om at den norske velferdsmodellen er skrudd nennsomt, men skjørt sammen. En svekkelse av sykelønnsordningen, vil nødvendigvis føre til at enkelte får lavere inntekt. Det får betydning for både de sykemeldte og deres familier. Det kan igjen gi behov for større offentlige overføringer, eller gi større ulikhet. Det norske samfunnet er basert på egalitet og små forskjeller mellom folk. Økende forskjeller, særlig økonomisk, er ikke forenlig med målene i velferdsmodellen. I mange andre land kan man se hva økning i ulikhet har ført til av mangel på stabilitet.

Diskusjonen om sykelønn har imidlertid ikke bare en samfunnsdimensjon, men selvsagt også en virksomhets-/bedriftsdimensjon. Høyt sykefravær virker hemmende på verdiskapningen og kompetanseutviklingen. I tillegg er det selvsagt slik at det også er best for hvert enkelt individ å ha tilknytning til arbeid, og ikke bare være mottaker av passive ytelser.

Partene er invitert til å diskutere inntektssikringsordninger i Sysselsettingsutvalget i februar 2019. Det er viktig at denne diskusjonen gjøres grundig og med godt faktagrunnlag. Det gjelder ikke minst sykelønnsordningen. Styret i Spekter har konkludert med at endringer i sykelønnsordningen ikke bør gjennomføres uten at det er gjort svært grundige konsekvensutredninger.

Økt mobilisering og kvalifisering viktig

Styret i Spekter har i sin behandling av saken om IA-avtalen lagt til grunn at vi fortsatt skal ha en trepartsavtale, der mobilisering og kvalifisering på en tydeligere måte fremstår som målet med avtalen.  For Spekter er det viktig at tiltak for økt sysselsetting og mer inkludering i arbeidslivet diskuteres, før sykelønnsordningen settes på dagsorden. 

Diskusjonen om sykelønnsordningen har som utgangspunkt at ordningen er for dyr. Når det gjelder grep som har positiv effekt på statsfinansene, finnes det enklere og mer målrettede tiltak enn å kutte i sykelønnen eller endre sykelønnsordningen. Det finnes mye lavthengende frukt, som vil ha samme samfunnsøkonomiske effekt som å få til de 10 gjenstående prosentene reduksjon i sykefraværet, som er ambisjonen i IA-avtalen. Vi oppnår for eksempel det samme om andelen sysselsatte øker med 1 prosentpoeng fra 73 til 74 prosent. Tilsvarende effekt oppnås også dersom den reelle pensjonsalder øker med 3 måneder, eller om vi i gjennomsnitt jobber et kvarter mer i uka enn i dag.

For Spekter er det derfor viktig å understreke at vi må se alt arbeid med å fremme økt sysselsetting og inkludering samlet. Det må gjøres i sammenheng med at partene tiltrer Sysselsettingsutvalget i februar 2019.