Hovedoppgjøret 2018: Økende lønnsvekst, men fortsatt oppslutning om frontfaget
spekter.no>Hovedoppgjøret 2018: Økende lønnsvekst, men fortsatt oppslutning om frontfaget
Stein Gjerding, direktør og sjeføkonom i Spekter
Stein Gjerding, direktør og sjeføkonom i Spekter

Årets lønnsoppgjør i Spektervirksomhetene er med få unntak avsluttet. Over 700 overenskomster er forhandlet i enighet. Det er grunn til å berømme både fagforeningene og virksomhetene i Spekterområdet som har vist høy ansvarlighet, og bidratt til at den totale lønnsveksten også i år er i tråd med normen fra frontfaget.

Av Stein Gjerding, direktør og sjeføkonom i Spekter

Hovedinntrykket av resultatene fra de sentrale og lokale forhandlingene i Spekter er at frontfagsrammen, som NHO og LO i år anslår til 2,8 prosent, er fulgt opp. Denne rammen er noe høyere enn den har vært de to siste årene. Likevel har vi sett en økende tendens til økonomiske krav utover denne rammen.

Spesielt organisasjonene utenfor LO har hatt tydeligere ambisjoner om et oppgjør ut over frontfagsresultatet. Noe av årsaken til dette, er at bedriftenes økonomi er bedret, og at norsk økonomi nå går bedre, med økende etterspørsel etter arbeidskraft.

Det har derfor vært nødvendig med betydelig bistand fra Spekter i de lokale forhandlingene i år. Noen uenigheter måtte også løftes opp til Spekter og hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden for å bli løst.

Pensjon, arbeidstid og kompetansekrav på blokka

De siste oppgjørene har vi også sett krevende utfordringer knyttet til pensjon, organisering av arbeidstiden og kompetansekrav. Det er blant annet stadig flere ønsker fra fagforeningenes side om å tariffeste hvilken bemanning og kompetanse virksomhetene skal ha. Med tanke på blant annet teknologisk utvikling og endring i oppgaver som skal løses, er det for de fleste virksomhetene ikke aktuelt å nedfelle slike krav i overenskomstene.

I hovedoppgjøret for to år siden, var det mange uenigheter i Spekters virksomheter knyttet til behovet for endring av pensjonsordningen. Dette har ikke vært like fremtredende i år. I noen virksomheter, blant annet i kultursektoren, ble det for to år siden innført midlertidige innskuddspensjonsordninger. Disse ordningene er videreført for en ny tariffperiode. I Avinorkonsernet er det et stort behov for å få endret pensjonsordningen fra offentlig tjenestepensjon til en innskuddsordning. Partene klarte ikke å løse dette før sommeren og har utsatt avsluttende mekling til 4. september.

Alle forhandlingene for helseforetakene er også avsluttet, og ingen av oppgjørene gikk til mekling. I legeoppgjøret er imidlertid en rekke prinsipielle spørsmål knyttet til legenes lønnssystem og arbeidstidsordning skjøvet fram til 2020-oppgjøret. 

Forhandlingsløsning etter streik i NRK

I ett av oppgjørene var det ikke mulig å finne en løsning, selv etter mekling. Norsk Journalistlag i NRK ville ikke akseptere den normgivende rammen fra frontfagsoppgjøret. Etter 9 dagers streik, endte imidlertid også dette oppgjøret innenfor frontfagsrammen.

Behov for forutsigbar AFP

AFP-ordningen i både privat og offentlig sektor står foran betydelige endringer. Partene i privat sektor har skissert en ny ordning som skal utredes videre. Kostnadsmessig skal denne ikke bli dyrere for arbeidsgiver. Hovedhensikten er å få etablert en ordning der arbeidstakerne også kan få delvis AFP, og ikke som i dag der dette er full pensjon, eller ingen pensjon. Det er også viktig å få på plass en ordning der utgiftene på lengre sikt blir mer forutsigbare.

Tre meklinger gjenstår

I Spekter gjenstår meklinger for NSB, Flytoget og Avinor. Disse meklingene vil bli gjennomført i august/september.

Fortsatt behov for moderasjon

Statistisk Sentralbyrå (SSB) anslår økende lønnsvekst de nærmeste årene. Neste år er anslaget på 3,2 prosent, og deretter 3,8 prosent og 3,9 prosent. Samtidig anslår byrået en kronestyrkelse. Norges Bank har tilsvarende anslag. I sum vil dette kunne gi store utfordringer for konkurranseutsatt industri. Det er viktig at det som er vunnet i konkurransekraft de siste årene, gjennom svakere krone og moderate oppgjør, ikke skusles bort i for rause lønnsoppgjør. Det er derfor fortsatt behov for moderasjon i lønnsoppgjørene.