Gjerding understreket behovet for moderat lønnsoppgjør i 2018. Prisveksten ser ut til å bli lav, og de fleste økonomer anslår en reallønnsvekst på 1 prosent i 2018. Anslagene på lønnsveksten varierer fra 2,5 prosent til 3,0 prosent fra de ulike prognosemiljøene.

Handlingsrommet i finanspolitikken blir mindre fremover, selv om utsiktene for norsk økonomi på kort sikt er bedret. Vi må bruke mindre oljepenger og vi har en aldrende befolkning. Det betyr at vi fortsatt må ha moderate lønnsoppgjør.

Gjerding understreket at utsiktene for norsk økonomi på kort sikt er bedret gjennom flere faktorer som slår inn samtidig. Men han ser også flere faktorer som kan prege utviklingen negativt.

- Oljeprisen har økt betydelig og arbeidsledigheten er lav. Samtidig ser vi at ledigheten har sunket som følge av at arbeidsstyrken har krympet. Dessuten er det bekymringsfullt at produktivitetsveksten er lavere enn reallønnsveksten sa Gjerding.

Internasjonal økonomi synes å være i bedring. Men samtidig er det flere usikkerhetsmomenter.

- Det er god vekst i amerikansk økonomi.  Skattereformen stimulerer økonomien. Men samtidig er underskuddet og gjeldsproblemene i USA et økende problem, og det kan bli forsterket av skatteletter. I tillegg er det fortsatt usikkerhet om vilkårene for britisk utmelding fra EU, og dermed norsk handel med Storbritannia. Dette skaper usikkerhet for norsk økonomi, sa Gjerding.

Kronekursen har erfaringsmessig fulgt oljeprisen. Lav oljepris har gitt lav kronekurs og omvendt. Denne trenden er nå brutt.

-Det at kronekursen ikke lenger følger kronekursen er nytt. En av årsakene til at kronekursen fortsatt er lav er at mange utenlandske aktører tror norsk økonomi kan gå på en betydelig smell dersom boligboblen sprekker. Men jeg er ikke så bekymret for en kraftig reaksjon i boligmarkedet, sa Gjerding.

Spesialrådgiver Ranjit Kaur i Spekter redegjorde for at selv om arbeidsledigheten er på vei ned, har ikke sysselsettingsveksten gått like mye opp. Det er færre ledige, men likevel færre i jobb.

- Nedgangen i arbeidsledigheten skyldes blant annet at flere har gått ut av arbeidsstyrken. Mange av disse er mennesker i sin beste arbeidsdyktige alder. Nedgangen i sysselsatte skyldes derfor ikke bare at vi blir flere eldre, men at for mange som kunne arbeidet eksluderes fra arbeidslivet. Derfor er sysselsettingsutvalget viktig. Det må skapes flere jobber i Norge, sa Kaur.