spekter.no>Arbeid er viktig for helse, trivsel og livskvalitet
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Høy grad av deltakelse i arbeidslivet gir bedre folkehelse. Dette er et av temaene Spekter tar opp i sitt innspill til den kommende folkehelsemeldingen. Levekårsundersøkelsen fra 2016 viser at 90 prosent oppgir at de er ganske eller svært fornøyd med jobben. Dette avkrefter myten om det såkalte «brutaliserte» arbeidslivet. Deltakelse i arbeidslivet gir bedre helse, og med det bedre folkehelse.

Eldre- og folkehelseministeren har invitert til å komme med innspill til en ny stortingsmelding om folkehelse, som vil bli lagt frem våren 2019.  Spekter tar opp både arbeidslivspolitiske og helsepolitiske temaer i sitt innspill. I tillegg mener vi meldingen bør berøre betydningen også andre politikkområder kan ha for folkehelsen, slik som for eksempel kultur og samferdsel.

Alt henger sammen med alt

Spekter peker blant annet på behovet for å se på sammenhengen mellom folkehelse og andre politikkområder, som kultur og samferdsel.

Det er gjort flere studier på området, blant annet i den til da mest omfattende helseundersøkelsen gjennomført i Norge i 2011, «Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag». Undersøkelsen sammenlignet opplysninger om deltakelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger. Der fant man at alle som konsumerer kultur er mer tilfredse med livet, og har mindre forekomst av angst og depresjon enn de som ikke er så opptatt av kultur.

Samferdselspolitikken er viktig for folkehelsen. Overgang fra privatbil til sykkel og gange gir økt fysisk aktivitet, noe som bedrer både fysisk og psykisk helse. Målet om at all vekst i persontrafikken i storbyområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange (også omtalt som nullvekstmålet for personbiltrafikk i storbyområdene), er ikke bare viktig for bedre miljø, redusert trengsel og reduserte utbyggingskostnader i samferdselssektoren. Det er også viktig for folkehelsen.

Omlegging til nullutslippskjøretøy (for både privatbiler og tunge kjøretøy) gir i tillegg til reduserte klimagassutslipp også bedre lokal luftkvalitet og mindre støy, og således bedret folkehelse.

Fortsatt kraftig innsats for økt trafikksikkerhet – basert på nullvisjonen – er viktig for å redusere antallet ulykker og reduserte ulykkeskonsekvenser, og dermed færre skader og bedret folkehelse.

Utenforskap koster

Spekter mener kostnadene ved utenforskap må omtales i meldingen. Det er i dag ca 600 000 personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Rundt 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar en helserelatert ytelse. For at velferdsstaten skal ha bærekraft, må flest mulig være i arbeid. Arbeid med folkehelse og forebygging og rehabilitering som del av det, vil være et viktig tiltak for å kunne realisere dette.

Pensjonssystemet må understøtte arbeidslinjen, er et av Spekters budskap i innspillet til meldingen. Det er helt avgjørende for at eldre skal stå lenger i arbeid, er at pensjonssystemet stimulerer til det. Det bør være lønnsomt å arbeide fremfor å bli pensjonist.

Utdanning er helsefremmende

Spekter mener også at utdanning er et helsefremmende tiltak. Frafall i utdanningsløpet gir høyere risiko for å falle utenfor arbeidslivet og dermed større risiko for mindre god helse.

Tidlig innsats er sentralt for å hindre frafall. Sånn sett er alt vi gjør for å hindre frafall i videregående skole, noe vi burde starte med tidlig i barneskolen, og i barnehagen.

God folkehelse er god helseøkonomi

Effekten av folkehelsearbeidet er viktig med tanke på kommende etterspørsel etter helsetjenester, og med det veksten i helse- og omsorgsbudsjettene. Folkehelse er ikke bare avgjørende for den enkelte, men også for helseforetakenes rammevilkår og velferdsstatens bærekraft.

Spekter mener derfor at følgende helsepolitiske temaer bør berøres i meldingen:

Velferdssektoren står overfor store utfordringer i årene som kommer, med et gap mellom forventninger, behov og tilgjengelige ressurser. I Perspektivmeldingen er det estimert at Norge vil ha 150 milliarder mer i utgifter enn i inntekter i 2060, hvis ingenting gjøres for å endre trenden. Med lavere oljeinntekter i årene fremover må vi derfor belage oss på at den veksten vi har sett i helse- og omsorgsbudsjettene de siste årene, ikke vil fortsette.

Hovedtiltakene må derfor dreie seg om hvordan vi kan dempe veksten i velferdsbudsjettene, enten gjennom innovasjon og mer effektiv drift, redusere etterspørselen etter tjenestene, eller få en mer målrettet etterspørsel i samsvar med reelle behov. Det må altså prioriteres tydeligere, og omstillingstakten og produktivitetsveksten må økes.

Bedre folkehelse og forebygging er et viktig virkemiddel for å dempe den fremtidige veksten i etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester, særlig med tanke på kroniske lidelser og livsstilssykdommer.

Samhandlingsreformen må følges opp

Et annet sentralt tema, er oppfølging av samhandlingsreformen. Samhandlingen mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten må bli enda bedre for å møte behovene fra pasienter med ulike typer kroniske lidelser.  Mye kunne og burde vært løst nærmere der folk bor. Dette vil kunne redusere antall liggedøgn i sykehus, og gi reduserte kostnader.

Sosiale ulikheter har også stor betydning for folkehelse. De sosiale ulikhetene innebærer at de som har best økonomi og utdanning også har best helse. Det krever en langsiktig strategi å utjevne sosiale helseforskjeller. Det er likevel en viktig del av folkehelsearbeidet, og har betydning for sykehusene, hver enkelt og samfunnet.

Sats på forebygging og rehabilitering

I lys av de fremtidige utfordringene innen helse- og omsorgssektorene, med demografisk utvikling, flere som overlever alvorlig sykdom og flere med kroniske sykdommer, vil behovet for rehabilitering øke. Rehabilitering skal bidra til best mulig funksjons- og mestringsevne i det daglige. Arbeidsrettet rehabilitering er i tillegg et sentralt område for å bidra at flere kommer tilbake til arbeidslivet.

Forebygging er en avgjørende del av folkehelsearbeidet. Det er høstet store gevinster for folkehelsen av tiltak for å forebygge helseskadelig livsstil og atferd, bl.a. tiltak for å begrense tobakksrøyking og alkoholbruk. Barnevaksinasjonsprogrammet, screeningtiltak, folkeopplysning og råd om mosjon og kosthold er også viktige innen det primærforebyggende folkehelsearbeidet.

God folkehelse er viktig for å minske belastningen på spesialisthelsetjenesten. I sine utviklingsplaner frem mot 2035 betoner flere helseforetak betydningen av sekundærforebyggende arbeid. Beregninger gjort i Midt-Norge indikerer at 46 prosent av ressursene i spesialisthelsetjenesten brukes på 5 prosent av pasientene. Det ligger en viktig folkehelseutfordring i å begrense rekrutteringen fra sjiktet med forhøyet risiko til sjiktet av de mest ressurskrevende pasientene. Sekundærforebyggende behandling og rehabilitering er derfor viktige deler av folkehelsearbeidet.

Les hele høringsinnspillet her: