spekter.no>- Også ledere må ha rettigheter i varslingssaker
Anne-Kari Bratten, Anne Cathrine Frøstrup og Kjetil Rekdal kommenterte Varslingsutvalgets forslag hos Norsk Arbeidslivsforum.
Anne-Kari Bratten, Anne Cathrine Frøstrup og Kjetil Rekdal kommenterte Varslingsutvalgets forslag hos Norsk Arbeidslivsforum.

- Ingen vil ha et arbeidsliv der varslere blir utsatt for gjengjeldelse og får karrieren ødelagt. Men ledere som får et varsel mot seg, må også sikres saklighetsnormer og mulighet for å imøtegå påstander, sa Anne-Kari Bratten på Norsk Arbeidslivsforums temamøte om varsling.

Sammen med leder av Varslingsutvalget, Anne Cathrine Frøstrup, og Kjetil Rekdal, forbundsstyremedlem i Politiets Fellesforbund og 2. nestleder i Unio, kommenterte og diskuterte Bratten Varslingsutvalgets forslag.

Bratten påpekte at varsling er lønnsomt for samfunnet, og muligheten for å kunne varsle må bli bedre kjent. Samtidig må det sikres saklighetsnormer, gjennomarbeidede kontradiksjonsprinsipper og hurtig undersøkelse av varslet for den det blir varslet mot.

- Jeg har snakket med mange fortvilte ledere som hadde foretrukket en politianmeldelse med habil etterforskning, mulighet for rettslig prøving og kontradiksjon, framfor et varsel, sa Bratten.  

Hun understreket at å bli gransket og undersøkt over lang tid for det som viser seg å være et grunnløst varsel, er en større belastning enn Varslingsutvalget har tatt inn over seg.

- Også ledere må ha rett til omsorg og rettferdighet, sa Bratten.

Etterlyste tydelig varslingsdefinisjon

 I utredningen definerer Varslingsutvalget varsling som «å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen til noen som direkte eller indirekte kan ha myndighet til å gjøre noe med det».

- Utvalget påpeker at det er mangelfull kunnskap om hva varsling er. Derfor synes jeg det er rart at de ikke foreslår å ta definisjonen inn i loven. Det hadde vært hensiktsmessig, sa Bratten.

Mer juss er ikke nødvendigvis svaret

Varslingsutvalget har også foreslått en egen omsorgsplikt overfor varsleren.

-Det er ikke lett å forstå behovet for dette, siden det allerede i dag eksisterer en slik plikt. Alle arbeidstakere har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Og som vi forstår av ordlyden «fullt forsvarlig», er det ikke mulig å gradere forsvarligheten ut fra hvilken arbeidstaker de er snakk om. Fullt forsvarlig betyr fullt forsvarlig – også for varslere og for de omvarslede, sa Bratten.

Hun minnet videre om at den som tar mot til seg og varsler om et kritikkverdig forhold, ikke gjør dette for å oppnå en spesiell rett til omsorg som kan forfølges ved å klage til en nemnd. Han eller hun varsler jo fordi det skal bli slutt på det kritikkverdige forholdet.

Arbeidsmiljøloven har i over ti år også har hatt regler som skal sørge for at varsleren ikke utsettes for ubehageligheter. Likevel har vanskelige saker funnet sted.

- Dette har skjedd ikke på grunn av manglende lovregler, men på tross av et utvetydig, lovfestet varslervern. Dette forteller oss at lovregler ikke alltid er løsningen. Jussen har sine klare begrensninger. Varsling er ikke først og fremst et spørsmål om jus, men om kultur, sa Bratten.