spekter.no>-Tøffere tider i vente
  • Arbeidslivsdirektør Anne Turid Wikdahl
    Arbeidslivsdirektør Anne Turid Wikdahl
  • Fagsjef i Spekter, Cathrine Hennig
    Fagsjef i Spekter, Cathrine Hennig
  • Ådne Cappellen, forsker ved SSB, leder av TBU og Cappelen-utvalget.
    Ådne Cappellen, forsker ved SSB, leder av TBU og Cappelen-utvalget.

-Vi må være forberedt på tøffere tider. Vi har verdens beste velferdsstat i dag, men det er ikke gitt at det vil vedvare. Oljeinntektene synker og de offentlige budsjettene vil komme under press, sa arbeidslivsdirektør Anne Turid Wikdahl på Spekters Vinterkonferanse 2017.

Veksten i produktiviteten må opp for å unngå betydelige skatteøkninger understreket Wikdahl og viste til produktivitetskommisjonen.

- Produktivitetskommisjonen foreslår en rekke tiltak slik som endring av arbeidstidsordninger, bærekraftige pensjonsordninger, utdanning, mer fristilling av virksomheter og bedre handlingsrom for ledelse. Vi støtter Produktivitetskommisjonen fullt ut. For Spekter er mål nummer en i arbeidslivspolitikken at flest mulig må jobbe lengst mulig med riktigst mulig kompetanse, sa Wikdahl.

Digitaliseringen i arbeidslivet er omfattende og tempoet i endringene er svært høy. I dag vet vi lite om hvordan dette vil slå ut i arbeidslivspolitikken, inntektspolitikken og forholdet mellom partene.

- Mange yrker vil kunne bli automatisert bort, og vi ser at det stadig kommer til nye yrker. 2/3 av de som nå går på barneskolen skal utdanne seg til yrker som ikke finnes i dag. I dette uklare utdanningsbildet skal kompetansepolitikken formes, sa Wikdahl.

Det er vanskelig å forutsi hvilken kompetanse framtidens arbeidsliv krever. Men det ser ut til å bli et overskudd av de med høyere utdanning og for få fagarbeidere i forhold til hva vi har behov for i årene framover.

- Samfunnets behov må veie tyngre i kompetansepolitikken. Det er en ferdighet å foreta gode utdanningsvalg og karriereveiledningen må løftes slik at vi gjør det enklere for ungdom å velge rett utdanning, sa Wikdahl.

Automatiseringen vil også kunne påvirke inntektspolitikken fordi mange av jobbene i frontfaget kan bli automatisert bort. 

Færre vil omfattes av avtalene og spørsmålet er hva frontfagets rolle vil bli når det omfatter stadig færre. Partenes rolle i trepartssamarbeidet bør være å sikre at systemene og reguleringene fremmer verdiskaping og produktivitet i virksomhetene. Særlig gjelder dette spørsmål om arbeidstid, pensjon og kompetanse, sa Wikdahl.

Et ansvarlig og framtidsrettet hovedoppgjør

Hovedoppgjøret i 2016 vil gå inn i historien som både krevende, ansvarlig og nødvendig framtidsrettet. Lønnsdannelsen må bidra i en tid der produktivitetsveksten synker, slik blant annet Holden-utvalget har påpekt. Det var hovedbudskapet til fagsjef Cathrine Hennig og arbeidslivsdirektør Anne Turid Wikdahl da de gjennomgikk fjorårets hovedoppgjør.

Hovedoppgjøret ble krevende, men Spekter var forberedt gjennom et godt samspill med medlemsvirksomhetene i forkant av oppgjøret.        

-Vi forutså de fleste av utfordringene vi møtte i oppgjøret, blant annet arbeidsgivers behov for å fjerne hindre for effektiv drift i tariffavtalen, lav økonomisk ramme, pensjon og opprettelse av nye overenskomster. Vi var godt forberedt, sa Wikdahl.

Det var høyt forhandlingstrykk i 2016, og framtidig pensjonsordning var et av de mest krevende forhandlingstemaene.

Det ble forhandlet om 650 overenskomster, det ble gjennomført 40 bistandsforhandlinger. 80 lokale oppgjør fant løsning gjennom avsluttende sentrale forhandlinger (fase 3). I tillegg ble det gjennomført 5 meklinger og fagforeningene iverksatte 2 streiker. Pensjonsordninger var det mest krevende tema i fjorårets oppgjør. Pensjonsdiskusjonene lokalt gikk stort sett greit, men vi ser at det er mer uenighet om framtidig pensjonsordning på sentralt enn lokalt nivå, sa Hennig. 

Utfordringer for lønnsdannelsen

SSB-forsker Ådne Cappelen fortalte om utfordringer for lønnsdannelsen i lys av oljeprisfall og flyktningetilstrømming. Han ledet det såkalte Cappelen-utvalget som leverte sin rapport i september 2016. Utvalgets mandat var å vurdere utfordringer for lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk siden Holden III-utvalget la fram sin rapport i desember 2013.

­- En moderat nominell lønnsvekst kombinert med pengepolitikk som gir lav rente og svakere krone, har bedret Norges konkurransekraft kraftig etter oljeprisfallet. Det er viktig å ta vare på denne bedringen framover, sa Cappelen.

Samtidig minnet han om at noen varsellamper lyser.

- Det er grenser for hvor mye mer finanspolitikken nå kan gjøre for å skape flere arbeidsplasser. Derfor må den utformes slik at den støtter opp under omstillinger. Pengepolitikken har dempet effekten av oljeprisfallet, men svært lave renter over tid kan gi økonomisk ustabilitet. Ulik lønnsevne i ulike sektorer kan videre legge press på frontfagsmodellen, påpekte Cappelen.

Han understreket også at innvandrere og flyktninger har ulik virkning på økonomien.

- Arbeidsinnvandrere har kompetanse og jobber mye, men har ikke tenkt å bli lenge i Norge. Flyktninger bruker lenger tid å komme i jobb, og jobber i sektorer med høyere organisasjonsgrad. Flyktningene utfordrer derfor ikke det organiserte arbeidslivet slik arbeidsinnvandrerne gjør. Samtidig blir de ikke like lenge i arbeidslivet som dem som er født i Norge – så det legger et press på velferdsstaten, sa Cappelen.

Han forklarte at for at velferdsstaten skal være bærekraftig, må flere av flyktningene som kommer til Norge komme i arbeid, og de må stå lenger i arbeid. Et introduksjonsprogram med effektiv kvalifisering skal være hovedgrepet for å få det til.

- En generell reduksjon av de laveste lønnsnivåene er ikke en farbar vei om man skal være tro mot den norske modellen. Flyktninger som har kompetanse, må komme raskere i jobb – eventuelt med opplæring parallelt. Partene og myndighetene må fortsette å støtte opp om en koordinert lønnsdannelse. Høy organisasjonsgrad blant arbeidsgivere og arbeidstakere er viktig for å få dette til, sa Cappelen.