spekter.no>Sykehusmodellen bør videreføres

Kvinnslandutvalget har ikke klart å samle seg om at en annen modell for organisering og styring av spesialisthelsetjenesten vil kunne gi bedre resultater. Spekter mener det beste alternativet er å videreføre hovedtrekkene i dagens modell, med den ansvarsdelingen som er mellom RHFene og HFene.

I høringssvaret til NOU 2016:25 skriver Spekter at behovet for politisk styring må avveis mot virksomhetens behov for handlefrihet og autonomi. Løsningen som ble valgt i 2002, med selvstendige foretak kombinert med gode muligheter for politisk styring, balanserte disse hensynene.

Spekter mener at hovedtrekkene i dagens modell gir et godt grunnlag for å nå de mål og resultater i tjenestetilbudet som eier fastsetter. Det er også den modellen som best tar høyde for utviklingen som kommer; som økt behov i kapasitet som følge av befolkningsutvikling, krav om reduserte ventetider, nye behandlingsformer og stigende forventinger om økt kvalitet og utjevninger av forskjeller.

Demokratiske prosesser og mulighet for politisk styring er grunnleggende for velferdstjenestene, og dette er sentrale kriterier for vurdering av modell. I tillegg må effektiv ressursutnyttelse, mulighetene for innovasjon og omstilling, og et godt samspill mellom offentlig og privat sektor, tillegges vekt.  Spekter har i sine vurderinger lagt til grunn at de alternative modellene må vurderes i forhold til dagens modell.

Regioninndeling

Spekter mener at de problemstillingene som er reist rundt regioninndeling, ikke lar seg løse ved å dele Helse Sør-Øst i to eller tre mindre regioner. Fire regionale helseforetakene bør bestå som i dag. For å nå resultatkravene som er satt for pasientbehandlingen, og for å sikre tilliten til organiseringen og styringssystemet, er det avgjørende at roller og ansvar er avklart. Sykehusledere på ulike nivå må ha nødvendig myndighet og handlingsrom til å kunne jobbe målrettet innenfor sine områder. Det betyr at Helse Sør-Øst og underliggende foretak heller må bruke ressurser på å identifisere områder med høy risiko, og finne tiltak for redusere disse, fremfor å endre regioninndeling.

Modellvalg

Spekter finner ikke grunnlag for å gjøre vesentlige endringer i dagens sykehusmodell. Styrene i helseforetakene bør bestå, slik at ikke makten og beslutninger sentraliseres og slik at lokal sykehusledelse vil svekkes. God og effektiv sykehusdrift forutsetter at ledelsen av virksomheten har tilstrekkelig handlingsrom og myndighet. En sterk lokal ledelse har de beste forutsetningene for å ivareta og utvikle samhandling med kommuner og fastleger, noe som er en sentral oppgave fremover. Dagens modell har levert gode resultater på alle målene med sykehusreformen. Spekter kan derfor ikke se at de skisserte alternativene vil gi bedre måloppnåelse enn dagens modell.

Spekter mener det bør foreligge svært gode argumenter dersom den organisatoriske strukturen og den rettslige statusen til dagens helseforetak skal endres. En endring vil kunne lede til at mye energi på nytt vil konsentreres om interne prosesser, organiseringsdiskusjoner og tilpasning til nye makt- og styringsstrukturer.

Bruk av private aktører

Det offentlige er, og vil også i framtiden være, hovedleverandør av helsetjenester. Spekter mener likevel at det bør defineres klarere hva private aktører skal brukes til, og hvordan de kan benyttes i et mer strategisk og langsiktig perspektiv. Ved kjøp av tjenester fra private aktører i dag, lar man hovedsakelig tidligere nivå på kjøp, manglende kapasitet i egne virksomheter og ventetidsstatus være førende for hva private blir brukt til. Spekter mener man bør vurdere flere momenter når man skal ta stilling til bruk av private aktører. Slike momenter kan for eksempel være:

  •  Ønske om å øke mangfoldet i tjenestetilbudet
  • Tilgjengelighet og geografisk spredning av tilbudet
  • Bruk av private aktører kan gi økt mulighet for innovasjon i tjenestene
  • Bruk av private aktører kan gi mer kostnadseffektive tjenester

 RHFene bør fremover vurdere om det er hensiktsmessig å legge en strategi der man går grundigere inn i spørsmålet om bruk av private, og tar stilling til om de kun skal brukes på samme typer tjenester som i dag.  

Spekter mener det bør foreligge styringsmekanismer som på en bedre måte enn i dag, sikrer at de private blir integrert og benyttet. Det vil gi økt mangfold og stimulere til nytenkning og helt nødvendige innovasjoner.

 Organisering av eiendomsforvaltning

Spekter er skeptisk til å endre eierskap og forvaltning av bygg fra dagens modell, hvor det enkelte helseforetaket har ansvaret, til en regional- eller nasjonal eierskaps- og forvaltningsmodell. Dette er tett knyttet til HFets ansvar i dag. Det førende prinsipp er at det bør være et fornuftig forhold mellom ansvaret for ressursinnsatsen og de resultater som skapes. Vi mener derfor at dette ansvaret hovedsakelig må være desentralisert.

IKT

Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i spesialisthelsetjenesten går raskt og IKT er nå en viktig kjernefunksjon i sykehusene. Rapporten fra Kvinnslansutvalget konkludere med at det er behov for bedre nasjonal samordning av det strategiske IKT-arbeidet. Spekter understreker i høringssvaret at begrepet «strategisk» har et noe uklart innhold. Dersom konsekvensene av å ha et strategisk ansvar blir tilsvarende uklart, er risikoen for å ikke lykkes med IKT-prosjektene for stor.

Ønsket om sentralisering må alltid sees i lys av hvilken kompetanse og kapasitet det er mulig å bygge opp på sentralt nivå. Spekter mener derfor at spydspissen i IKT-utvikling i spesialisthelsetjenesten må forankres i regionene, med et tydelig ansvar hos de lederne som har «sørge-for» ansvaret.

 Les hele Spekters høringssvar her