av Anne Turid Wikdahl, arbeidslivsdirektør i Spekter

På frokostmøtet deler to av våre medlemsvirksomheter og representanter fra myndighetene sine erfaringer om tiltak mot arbeidslivskriminalitet:

  • Statnett har nylig opplevd hvordan useriøse underentreprenører kan opptre, og de vil fortelle hvordan de håndterte den krevende situasjon de ble satt i og hva de lærte.
  • Posten vil dele sine erfaringer med arbeid mot useriøsitet i transportsektoren.
  • Arbeidstilsynet og Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter vil orientere om sitt arbeid

Frokostmøtet avholdes 10. januar kl 08:00 – 10:00 i Thon Conference Universitetsgaten i Oslo. Frokost serveres fra 07:45.

Påmelding kan skje her

Stadig økende utfordring

Arbeidslivskriminalitet er en økende utfordring som gir alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet. De siste årene har vi hørt historier om arbeidslivskriminalitet der virkeligheten overgår fantasien.  Det har ikke manglet på rystende historier om hvordan mennesker blir grovt utnyttet i det svarte arbeidsmarkedet, og hvordan skatt blir unndratt.

Spekter har lenge tatt til orde for at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet må bli mer målrettet, organisert og tverretatlig. Det har den også blitt, blant annet ved opprettelsen av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter, en tverrfaglig enhet bestående av ressurser fra politi, tolletaten, Arbeidstilsynet, NAV og skatteetaten. Spekter mener denne innsatsen bør forsterkes ytterligere.

Mer lovregulering er ikke nødvendigvis løsningen

De siste ti årene har det kommet mange utvidelser av lovgivningen for å forebygge arbeidslivskriminalitet, hvor også virksomhetene har fått utvidet ansvar. Spekter mener nye regler og pålegg ikke nødvendigvis er løsningen. Det er viktig å finne virkemidler som treffer de kriminelle, men som ikke påfører de seriøse aktørene i arbeidslivet unødig mye ekstraarbeid og oppfølging. Det er avgjørende å kartlegge hvordan dagens lover og regler etterleves, før man eventuelt supplerer med nye. Jo flere regler som etableres, jo mer uoversiktlig blir det for arbeidsgivere, oppdragsgivere og leverandører. Spekter har derfor påpekt at bedre veiledning og informasjon om det som allerede finnes, kan være hensiktsmessig.

Et økende problem

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter ga nylig ut en situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminalitet i Norge. Rapporten viser blant annet at arbeidslivskriminaliteten i Norge er i ferd med å bli stadig mer systematisk og organisert. Useriøse virksomheter forsøker i større grad enn tidligere å fremstå som lovlydige, gjennom en fin fasade i myndighetenes registre, rettet mot kunder og leverandører. I tillegg ser arbeidslivskriminaliteten ut til å ha spredt seg til flere bransjer enn hva som tidligere var kjent.

Rapporten peker videre på at de utenlandske virksomhetene er særlige utfordrende for myndighetene, blant annet ved lønnsutbetalinger i utlandet, uklarheter om hvilket land virksomheten skatter til, språkutfordringer og manglende tilgjengelig dokumentasjon i Norge. Sanksjonering av lovbrudd kan være problematisk å få iverksatt når hovedkontoret er i utlandet.

De arbeidstakerne som arbeider i slike virksomheter, jobber ofte under dårlige vilkår, er underbetalt og uten rettigheter i arbeidslivet. De kan oppleve oppsigelser på kort varsel, manglende utbetaling av avtalt lønn og kortvarige oppdrag uten sikkerhet for videre arbeid og lønn. Noen kan også være utsatt for helseskadelige forhold, siden det ofte mangler verneutstyr og helse- og sikkerhetstiltak i virksomheter som ikke er lovlydige. Veksten i arbeidslivskriminalitet kan dermed føre til at det oppstår en ny økonomisk underklasse uten rettigheter i arbeidslivet, og dette vil særlig ramme sårbare grupper i samfunnet som for eksempel unge ufaglærte og innvandrere med lav formell kompetanse. Dette utfordrer den norske modellen som er bygget på små forskjeller og tillit.

Rammer de lovlydige og samfunnet

Lovlydige virksomheter blir også rammet hardt, og står i fare for å tape i konkurransen i de deler av arbeidslivet der det er mye arbeidslivskriminalitet. I tillegg risikerer man et betydelig omdømmetap, dersom man ikke er i stand til å avdekke at man selv er utsatt for arbeidslivskriminalitet via underleverandører.

For samfunnet betyr arbeidslivskriminalitet reduserte skatteinntekter som skal finansiere offentlige tjenester og velferdsytelser, og bidrar til en skjevfordeling av skattebyrden. Skatte- og avgiftsunndragelsene utgjorde i 2015 om lag 12 milliarder kroner (rundt 0,5 prosent av fastlands-BNP). Skjult verdiskaping, som fanger opp både svart arbeid og unndragelse utgjorde 28 milliarder kroner (rundt 1,2 prosent av fastlands-BNP).

Ulovlige skatteunndragelser og misbruk av velferdsordninger vil ikke bare medføre reduksjoner i velferdsfundamentet, men også kunne redusere legitimiteten til velferdsstaten, og skape lavere villighet til å betale skatt. Lavere skatteinntekter kan oppstå samtidig som det forventes lavere inntekter fra olje og gass i årene framover, og Norge går inn i en periode med sterkt økende antall eldre.

Trepartssamarbeidet er viktig

I virksomheter som driver arbeidslivskriminalitet er andelen fagorganiserte lav. Dette kan bidra til å redusere partenes rolle og true den norske modellen hvor trepartssamarbeidet står sentralt. Skal vi ha et godt og seriøst arbeidsliv i Norge, er det derfor avgjørende at arbeidslivets spilleregler følges og arbeidslivskriminalitet forhindres og bekjempes.

Regjeringen har utviklet en strategi for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, hvor aktiviteter i trepartssamarbeidet står sentralt. Spekter deltar i ulike bransjeprogram, hvor partene sammen med myndighetene har felles innsats mot arbeidslivskriminalitet i egen bransje. I tillegg er det i løpet av det siste årene kommet en del lovreguleringer som gir virksomhetene et større ansvar i å avdekke arbeidslivskriminalitet.

Virksomhetene skal blant annet påse at lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med allmenngjort lønn/tarifflønn, og føre tilsyn med at dette følges opp. I offentlige kontrakter gjelder påseplikten også mot underleverandører, hvilket betyr et omfang på 600-700 leverandører for en virksomhet som for eksempel Posten.

Virksomhetene tar dermed på seg et betydelig samfunnsoppgave i å avdekke arbeidslivskriminalitet. Samtidig registrerer man at de kriminelle likevel opererer i markedet, og i stor grad kommer seg unna tiltale.