Konkurranseutsatt sektor, det såkalte frontfaget, har kommunisert en ramme på 2,4 prosent.

- Selv om det er mange lyspunkter i norsk økonomi for tiden, er det fortsatt behov for en dempet lønnsvekst. For å bedre konkurranseevnen, må vi sikre at Norge ikke over tid har høyere lønnsvekst enn våre handelspartnere. Når partene i konkurranseutsatt sektor nå har blitt enige om et oppgjør som gir en ramme på 2,4 prosent, er det viktig at alle de etterfølgende oppgjør følger opp denne normen, sa Bratten.

2,4 prosent er ingen absolutt fasit

Norsk økonomi må omstilles fra å være oljeavhengig, til en økonomi der vi kan finne nye vekstområder. Bratten understreket at det er avgjørende å holde lønnsveksten lav for å legge til rette for slik omstilling, og for å unngå at virksomheter må legges ned og at arbeidsplasser forsvinner.

-Husk at frontfagsrammen på 2,4 prosent er en norm, ikke en fasit. Det skal være rom for både å gå over og under normen fra frontfaget når det kan begrunnes i de fire kriteriene vi har avtalt med arbeidstakerorganisasjonene, nemlig virksomhetens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne, sa Bratten.

Hun minnet om at forhandlinger også handler om å prioritere, og at partene innen den enkelte virksomhet må forhandle om hvordan lønnstilleggene skal fordeles.

De lokale forhandlinger fortsetter nå i den enkelte virksomhet.

Eventyrlig lønnsvekst – lav produktivitetsvekst

De siste ti årene har lønnskostnadsveksten i Norge vært på 54 prosent, mens den hos våre handelspartnere bare har vært på 23 prosent. Euro-området har hatt en vekst i lønnskostnadene på 21 prosent.

-Utfordringen er at den høye lønnsveksten i Norge ikke er møtt med like sterk vekst i produktiviteten, påpekte Bratten.

Fra 1996 til 2005, var den gjennomsnittlige produktivitetsveksten på 3 prosent. Fra 2006 til 2016 var det bare 0,8 prosent gjennomsnittlige produktivitetsvekst.

-Skal vi kunne forsvare en høy lønnsvekst i Norge, må produktivitetsveksten opp. Det er dessuten avgjørende at offentlig sektor ikke overlater arbeidet med å styrke produktiviteten til privat sektor, sa Bratten.

Hva med 2018?

Pensjon blir garantert et tema i 2018. AFP-ordningen i privat sektor skal evalueres i 2017 og vil trolig treffe forhandlingsbordet i frontfaget neste år. Muligheten for individuell pensjonskonto skal avklares for pensjonsordningene i privat sektor, og regjeringen har varslet at arbeidet med å tilpasse offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformen skal intensiveres.

- Når det gjelder offentlig tjenestepensjon, mener Spekter det helt opplagte: Hvorfor skal offentlig ansatte ha en helt annen pensjonsordning enn resten av norsk arbeidsliv, sa Bratten.

Flere Spektervirksomheter har allerede endret pensjonsordning, men det gjenstår fortsatt mange forhandlinger. Spekter anbefaler innskuddspensjon, og styret i Spekter har advart mot såkalte hybridpensjonsordninger.

- Hybridpensjonen skaper betydelig større usikkerhet for arbeidsgiver enn innskuddspensjon, derfor anbefaler vi å etablere gode innskuddsordninger som er forutsigbare for virksomhetene og som sikrer de ansatte en god pensjon, sa Bratten.

I følge Finansnorge har i dag har nesten 1,3 millioner norske arbeidstakere Innskuddspensjon. 760.000 arbeidstakere har offentlig tjenestepensjon, og i underkant av 120.000 har en privat ytelsespensjon. Om lag 4.750 arbeidstakere har hybridpensjon.

Se opptak fra møtet her (NB! Kun for Spekters medlemmer, krever innlogging)