Bratten slo fast at økt samspill mellom privat og offentlig sektor dermed ikke lenger er et spørsmål om ideologi. -Det blir helt nødvendig for å kunne levere de tjenestene som etterspørres. Måten vi løser oppgaver på fremover og behovet for spisskompetanse vil medføre at oppgaveløsingen må organiseres annerledes enn i dag, sa hun.

Selv om mange oppgaver kan automatiseres og forenkles, kan verdikjedene også bli mer komplekse ved at de krever mer spesialisert kompetanse og involverer aktører på nye måter. Mange virksomheter vil derfor måtte øke oppmerksomheten på å utvikle kjernevirksomheten, og leie inn andre til å ivareta støtteoppgavene.

Kan utfordre lønnsdannelsen

Bratten pekte videre på at det er grunn til å være oppmerksom på hva den teknologiske utviklingen kan gjøre med lønnsdannelsen.

- Enkelte yrker kan forsvinne som følge av digitaliseringen og automatisering. Det kan utfordre de mekanismene vi har i lønnsdannelsen. Allerede i dag er det stadig færre arbeidstakere som omfattes av tariffavtalene som danner frontfaget. Spørsmålet er hvordan skal vi sikre inntektspolitiske mål dersom frontfaget mister legitimitet, sa Bratten.

Digital basiskompetanse blir viktig

Digitaliseringen vil også utfordre trepartssamarbeidet ved at målkonflikter blir tydeligere.

-For eksempel er et av målene i IA-avtalen at flest mulig jobber lengst mulig. Skal dette nås, må den enkelte ansatte kvalifiseres til arbeid gjennom hele livsløpet, sa Bratten.

Hun påpekte at kompetanseutvikling som også omfatter grunnleggende digitale ferdigheter er viktigere enn noen gang, og for de som allerede er i jobb er det nødvendig med en enda sterkere satsing på det tidligere BKA-programmet (Basiskompetanse i Arbeidslivet), som nå kalles Kompetanse Pluss – Arbeid.

-Disse midlene er særlig rettet mot de med svake kunnskaper fra før, og flere virksomheter kan vise til gode resultater med støtte fra dette programmet, sa Bratten.