spekter.no>Arbeidslinjen må også gjelde for flyktninger

For å opprettholde dagens samfunnsmodell i Norge, må flest mulig bidra mest mulig i arbeidslivet. Spekter støtter derfor Brochmann II-utvalget i at det må legges til rette for at arbeidslinjen også må gjelde for flyktninger.

Økt yrkesdeltakelse blant flyktninger må være en helt sentral del av en strategi for å bevare den norske samfunnsmodellen. Dette er en av konklusjonene i Brochmann II utvalgets utredning, NOU 2017:2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring, som nå er på høring.

I NOU 2011: 7 Velferd og Migrasjon. Den norske modellens framtid. (Brochmann I) var arbeidsinnvandring det viktigste. Den sterke arbeidsinnvandringen som lå til grunn for den første utredningen har avtatt noe, men antall asylsøkere og flyktninger økte kraftig sommeren 2015. På bakgrunn av dette ble det nedsatt et nytt utvalg som skulle se på langsiktige konsekvenser av høy innvandring, herunder:

  • I hvilken grad høy innvandring påvirker samhold og tillit
  • Samfunnsøkonomiske konsekvenser av høy innvandring
  • Hvordan norsk økonomi bør bli tilpasset høy innvandring (arbeidsmarked, arbeidslivsforhold, lønnsdannelse osv)
  • Sammenhengen mellom velferdsordninger og innvandring

Utvalget har ikke hatt som oppgave å vurdere innvandring- og flyktningpolitikken. Hensikten har vært å bidra med analyser og vurderinger av konsekvenser.

Usikker utvikling i innvandringen

Utvalget sier det er usikkert hvordan innvandringen til Norge vil utvikle seg fremover. 

Ved inngangen til 2016 utgjorde innvandrere og deres etterkommere født i Norge til sammen 850 000 personer. Det vil si over 16 pst. av befolkningen. Det er forventet en (fortsatt) nedgang i nettoinnvandringen fra EU-landene i Sentral- og Øst-Europa og en økning fra land i Asia, Afrika m.fl.

Lavere utdanningsnivå er utfordrende

Utvalget viser videre til at utdanningsnivået blant flyktninger er lavere enn blant andre innvandrere. Innvandreres, og særlig flyktningers, medbrakte kompetanse verdsettes i liten grad i det norske arbeidsmarkedet.

Få flyktninggrupper oppnår like høy sysselsetting som den øvrige befolkningen. Dette henger sammen med at Norge har et arbeidsmarked med høye kompetansekrav. Innvandrere er overrepresentert blant personer på arbeidsmarkedstiltak, særlig innvandrere med bakgrunn fra Asia og Afrika.

Lavere sysselsettingsrater blant en del innvandrergrupper innebærer også at de ofte er overrepresentert som mottakere av en rekke velferdsytelser og -tjenester. Selv om velferdsytelser som andel av samlet inntekt faller over tid for flyktninger og familieinnvandrere, ligger nivået selv etter mange år i Norge over nivået for befolkningen ellers. Dette gjelder spesielt for kvinner.

De fleste klarer seg godt

Utvalget viser samtidig til at hovedbildet er at de fleste innvandrere klarer seg godt i Norge. Etter noen års botid, oppnår de fleste inntekter over fattigdomsgrensen, og mange kjøper sin egen bolig. Tendensene til bostedssegregering er mindre enn i mange andre land.

De samfunnsøkonomiske konsekvensene utvalget trekker frem, er blant annet økt konkurranse i deler av arbeidsmarkedet og i mange tjenestemarkeder. Det bidrar til lavere prisvekst, som kommer alle forbrukere til gode. Den samlede fordelen av lavere priser blir mer uklar og mer ujevnt fordelt når man tar hensyn til at lavere priser skyldes lavere lønnskostnader.

Videre vil utfordringen med en aldrende befolkning forsterkes dersom også en økende andel av befolkningen i yrkesaktiv alder blir stående utenfor arbeidslivet. Flere innvandrere i Norge betyr at deres tilpasning i arbeidslivet blir svært viktig også for utviklingen i norsk økonomi og offentlige finanser.

Utvalget sier at samhold og samfunnsmessig tillit videreføres best ved å satse på inkludering av innvandrere gjennom samfunnets viktigste institusjoner, som arbeidsliv og utdanning.

Kvalifisering viktigste virkemiddel for å få flere i jobb

Utvalget diskuterer også hva som skal til for å gjøre dagens integrasjonssystem mer robust, og for å styrke integreringsevnen. Når det gjelder arbeidsliv og lønnsdannelse vises det til Cappelen-utvalget (NOU 2016:15 Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk).

Spekter støttet Cappelen-utvalgets konklusjon om at kvalifisering skal være hovedgrepet for å få flere flyktninger i arbeid. Vi mener også at en generell reduksjon i lønnsnivåene ikke er en riktig løsning for å øke jobbmuligheter til flyktninger.

Lønnsdannelsen er partenes ansvar og det kan være nyttig å se på løsninger som kombinerer lønnet arbeid og opplæring for å få flyktninger i arbeid. I dette ligger også at partene for eksempel kan vurdere å utvikle lønnssystemer etter mønster av lærlingeordningene, hvor lønnsnivå og opplæring ses i nær sammenheng.

Spekter har mange medlemsbedrifter med en høy andel innvandrere blant de ansatte, og hvor det arbeides kontinuerlig med integrering og rekruttering fra disse delene av befolkningen. Våre medlemmers erfaring er at integrering fungerer best der det er et reelt behov for den arbeidskraften og kompetansen innvandrere kan tilby.

Det vi nå ser, er at det ofte er for lav kompetanse i forhold til de behovene arbeidsgiver har, eller at innvandrere i en periode ikke er like produktive som andre ansatte. For at det skal være aktuelt å ta inn denne type arbeidskraft, må det være opplæringsordninger som finansieres, enten gjennom lønnstilskudd eller, som nevnt over, etter mønster av lærlingeordninger.

Høy sysselsetting sikrer verdiskaping og bidrar til å finansiere velferdsstaten. Utvalget viser til at de tre hovedgrepene som ble anbefalt Brochmann I utvalget med aktivisering, kvalifisering og tilrettelegging, fortsatt er aktuelle.

Spekter mener det er særlig viktig at det satses på kvalifiseringssporet. Vi støtter derfor utvalgets vurdering av at det er nødvendig å legge større vekt på utdanning og kvalifisering som ledd i en langsiktig integrasjonsstrategi.