spekter.no>Statsbudsjettet 2017: Moderasjon og omstilling er nødvendig

-Det er positivt at Regjeringen legger opp til en lavere budsjettimpuls i 2017 enn i de to foregående årene. Samtidig setter oljepengebruken stadig nye rekorder og det er bekymringsfullt. Det er nemlig en risiko for at høy oljepengebruk kan hindre eller utsette nødvendig omstilling, i tillegg til at det svekker den langsiktige bærekraften i velferdsstaten, sier Anne-Kari Bratten.

Flere regjeringsoppnevnte utvalg har den siste tiden advart mot kraftige økninger i oljepengebruken. Blant annet viste Cappelen-utvalget til at finanspolitikken må utformes slik at den støtter opp om nødvendige omstillinger, og at den ikke må være for ekspansiv. Thøgersen-utvalget anbefalte en mer gradvis innfasing av oljeinntektene i årene framover.

- Gjennom moderate lønnsoppgjør, lav styringsrente og ekspansiv finanspolitikk har partene i arbeidslivet, Norges Bank og myndighetene tatt ansvar for å stabilisere norsk økonomi etter det raske fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene. Det er viktig at vi i trepartssamarbeidet også framover er vårt ansvar bevisst og treffe tiltak som bidrar til økonomisk verdiskaping og velferdssamfunnets bæreevne. Det betinger fortsatt moderat lønnsvekst, omstillingsvilje og en finans- og pengepolitikk som trekker i samme retning, sier Bratten.

Spekter er enig med Regjeringen i at konjunktursvingninger må møtes med motkonjunkturpolitikk, men langsiktige omstillingsutfordringer kan ikke løses med økt oljepengebruk. De må møtes med strukturpolitikk.

- Fremover vil det være viktig å finne frem til strukturelle tiltak som ikke automatisk genererer kostnader over statsbudsjettet. Tvert imot må vi se på endringer som gjør at vi får mer igjen for de ressursene vi bruker. Produktivitetskommisjonen har tydelige anbefalinger om hva som må til for å sikre økt produktivitet og muligheter for å opprettholde og videreutvikle velferdsordningene. En kommunereform som resulterer i en mer hensiktsmessig kommunestruktur vil være et skritt i riktig retning. Videre dokumenterte Arbeidstidsutvalget med sin rapport at dagens arbeidstidsbestemmelser gjør det krevende å drifte samfunnsviktige velferdstjenester. Det er nå på høy tid at politikerne følger opp med nødvendige lovendringer, sier Bratten.

Omstilling- og produktivitetsarbeidet i sykehusene må fortsette

For 2017-budsjettet foreslås en styrking av sykehusene med 1,9 milliarder kroner. Dette er en marginal økning i forhold til 2016 og vil kreve streng budsjettdisiplin i sykehussektoren med tanke på forventet aktivitetsvekst, kostnader til nye behandlingsformer, vekst i befolkningen og omfattende behov for investeringer i vedlikehold og utstyr.

- Budsjettforslaget betyr derfor at omstillings- og produktivitetsarbeidet ved sykehusene må fortsette med full styrke, sier Bratten

Spekter er positive til at den forespeilede opptrappingsplanen for rehabilitering nå legges fram som tydeliggjør ansvarsforholdene i hhv kommune- og spesialisthelsetjenesten og at sektoren som helhet styrkes økonomisk.

Ett lite skritt i grønn retning

Spekter mener at Regjeringens forslag er et lite skritt i retning av et grønt skifte innenfor transportsektoren. Spekter mener blant annet at dieselavgiften bør økes mer enn regjeringen har foreslått. Økte avskrivingssatser for nyttekjøretøy er fornuftig for å stimulere omleggingen.

-  Dette er et lite skritt i retning av et grønt skifte. Vi forventer at Regjeringen kommer enda sterkere tilbake i Statsbudsjett for 2018, sier Bratten.

Positiv satsing på kompetanse

Kompetanse er en av de viktigste faktorene for å kunne bidra i arbeidslivet. Svak kompetanse fra grunnskolen bidrar til frafall fra utdanning og øker risikoen for å stå utenfor arbeidslivet senere.

Spekter er positive til at regjeringen prioriterer tidlig innsats for elever som sliter, og at det på kompetanseområdet settes inn flere tiltak slik at innvandrere skal få økte rettigheter til videregående opplæring og få vurdert og godkjent sin kompetanse.

-At innvandrere får utvikle og brukt kompetansen sin og at det prioriteres tidlig innsats mot elever som senere står i fare for å falle fra utdanning, er viktig for å gi flest mulig forutsetninger for å bidra i arbeidslivet og til å mobilisere arbeidskraft, sier Anne-Kari Bratten.

Det er videre positivt at det i budsjettet signaliseres en styrking av fagskolene blant annet med egne utviklingsmidler. Spekter har store forhåpninger til at den kommende stortingsmeldingen vil gi en vesentlig styrking av yrkesrettede utdanninger på fagskolenivå.

NRK-lisensen fryses 

Spekter konstaterer at Regjeringen legger opp til å fryse NRK-lisensen. I fjor fikk NRK innvilget en lisensøkning på 25 kr per lisens, rundt en tredel av det de ba om. I år har NRK bedt om en økning på 30 kroner i sitt årlige lisensbrev.

- Dette er overraskende at regjeringen foreslår å fryse NRK-lisensen, særlig siden Stortinget i mars ga et tydelig styringssignal om at NRK burde bli kompensert for pris og lønnsvekst, sier Bratten. 

Regjeringen følger opp samarbeidsavtalen

Regjeringen foreslår å bevilge 13 millioner kroner til etablering av et hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for flyktninger som har med seg en kompetanse som er etterspurt hos arbeidsgiverne. Regjeringen foreslår også 10 millioner kroner til Arbeids- og velferdsetaten for å gi yrkesveiledning i asylmottak.

- Regjeringen følger med dette opp samarbeidsavtalen inngått med partene i arbeidslivet, hvor sentrale elementer er tidlig kartlegging av kompetanse, yrkesveiledning og rask utplassering i arbeidslivet gjennom økt bruk av blant annet lønnstilskudd. God yrkesveiledning og rask integrering i arbeidslivet er nøkkelen for god integrering i samfunnet, sier Bratten. 

Rehabilitering av kulturbygg

Spekter har merket seg at Regjeringen blant annet legger opp til å gjennomføre en avklaringsfase for prosjektet om rehabilitering av Nationaltheatret.

- Det er positivt at prosjektarbeidet med rehabilitering av Nasjonalteatret ligger inne i budsjettet. I 2014 utredet Oslo Economics på oppdrag fra Spekter status for vedlikehold av bygg og infrastruktur ved norske kulturinstitusjoner og estimerte et vedlikeholdsetterslep på mellom 6 og 13 milliarder kroner. Dette vedlikeholdsetterslepet vil øke for hvert år dersom vi venter med å gjøre noe med det, sier Bratten.