spekter.no>Innsiktsfullt og tydelig fra Produktivitetskommisjonen

- Produktivitetskommisjonens andre rapport gir innsiktsfulle beskrivelser og tydelige anbefalinger om hva som må til for å sikre økt produktivitet og muligheter for å opprettholde og videreutvikle velferdsordningene. Det hviler et stort ansvar på myndighetene og partene i arbeidslivet for å tilpasse Norge til en ny tid, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter.

I rapporten som ble lagt fram i dag, skriver kommisjonen at norsk økonomi er ved et viktig vendepunkt og at økonomien må omstilles mot høyere produktivitetsvekst.

Bratten er fornøyd med at kommisjonen deler Spekters oppfatning om at det nå trengs nye løsninger knyttet til arbeidstid, utdanning og pensjon. Den beskriver også potensialet for mer fristilling og betydningen av bedre handlingsrom for lederne på en god måte.

-Som kommisjonen påpeker, er behovet for omstilling stort, både i privat og offentlig sektor. Skal vi få til dette er det viktig at alle bidrar og våger å tenke nytt. De som fortsatt ikke erkjenner omstillingsbehovet og velger å kjempe mot endring og omstilling, går vanskelige tider i møte, sier Bratten.

Arbeidstidsregler og pensjonsordninger må endres

Bratten merker seg også at produktivitetskommisjonen fullt ut støtter flertallet i Arbeidstidsutvalgets forslag om endringer i regulering av skift- og turnusarbeid, opprettelse av delvis uavhengig stilling, og økt adgang til frivillig kveldsarbeid.

-Nå har to offentlige utvalg argumentert for at arbeidstidsreglene må endres. Vi forventer at det så snart det er praktisk mulig, fremmes forslag fra regjeringen til Stortinget om å tilpasse arbeidstidsreglene til dagens behov, sier Bratten.

Kommisjonen mener også at tilstrekkelige økonomiske insentiver i pensjonsordningene er ett av de viktigste tiltakene for å få eldre til å stå lenger i arbeidslivet. Den peker særskilt på at reglene i alderspensjonsordninger og AFP-ordningen bør endres slik at de økonomiske insentivene til å stå lenger i arbeid øker blant offentlig ansatte.

- Det er avgjørende å få på plass pensjonsordninger som styrker arbeidslinjen, er økonomisk forutsigbare og bærekraftige og som ikke virker mobilitetshindrende mellom privat og offentlig sektor. I den sammenheng bør aldersgrensene gjennomgås og samordnes, og særlig bør særaldersgrensene i offentlig sektor økes. Det er også verdt å merke seg at kommisjonen anbefaler at såkalte seniorgoder avvikles, sier Bratten.

Utdanningen må tilpasses arbeidslivets behov

Kommisjonen påpeker at utdanningsnivået ikke er spesielt høyt i Norge, og  at veksten i utdanningsnivået må komme på områder som er direkte er knyttet til innovasjon og verdiskaping.

- Det er avgjørende at utdanningene styres bedre etter arbeidslivets behov. Universiteter og høyskoler må få sterkere insentiver til å utdanne arbeidstakere med økt innovasjonsevne og relevant kompetanse, sier Bratten.

Spekter er enig med kommisjonen i at kvalitetsnivået innen både utdanning og forskning må heves, og at ressursene må utnyttes mer effektivt og rettes mot områder med høy kvalitet og innovasjonspotensial.

Politisk enighet og trepartssamarbeid er suksesskriterier

I sin første rapport beskrev kommisjonen behovet for å etablere tilstrekkelig bred politisk støtte for å kunne gjennomføre større reformer.

- Det er typisk norsk å samles om brede forlik i krevende tider og saker. Det er stort behov for nye reformer i årene framover. For å løse utfordringene Norge står overfor, må det brede politiske forlik til, og trepartssamarbeidet blir viktig for å lykkes, påpeker Bratten.

Hun viser til at reformer som det er bred enighet om, får lettere oppslutning og blir lettere å gjennomføre. I tillegg hindres effektivitetstap fordi reformene kan gjennomføres uten støy i arbeidslivet.

Spekter deler for øvrig produktivitetskommisjonens bekymring for trepartssamarbeidet kan bli vanskeligere ved at en større del av økonomien vil skjer på områder utenfor partenes ansvarsområde.

Kommisjonen peker på at høy innvandring og sterk vekst i tjenestesektorene, samt økt innslag av delingsøkonomi trekker i retning av lavere organisasjonsgrad og en svekket koordinering av lønnsdannelsen framover. I den forbindelse sier kommisjonen også at systemet for allmengjøring av tariffavtaler kan føre til lavere organisasjonsgrad og dermed svekke den kollektive lønnsdannelsen.

Mindre detaljstyring i offentlig sektor

Kommisjonen mener det er behov for bedre styring av offentlig forvaltning. Kontrollbehov og rapporteringskrav har økt byråkratiseringen, og det har vært en sterk økning i antall mål, aktivitetskrav og føringer fra toppen. Blant annet ble Spektermedlem Forskningsrådet i siste tildelingsbrev pålagt mer enn 500 mål og føringer.  

- Jeg støtter kommisjonen i at det er nødvendig å klarlegge hovedmål og hvilke resultater som forventes for innbyggerne, samtidig som virksomhetene må ha autonomi til å styre interne arbeidsprosesser og ressurser, sier Bratten.

Kommisjonen mener oppdraget må gi en tydelig og forpliktende «marsjordre», også når det betyr krevende omstillinger og avvikling av aktivitet. Begrensing i antall mål og fjerning av aktivitetskrav, kan også redusere kontrollbyråkratiet som er bygd opp for å vurdere gjennomføringen. Kommisjonen understreker videre at effektiv drift forutsetter lokalt handlingsrom og ansvar for å finne de beste tilpasningene lokalt.

Potensial for mer fristilling

Kommisjonen viser til at det er en generell oppfatning at fristillingene som ble gjennomført på 1900-tallet har bidratt til bedre ressursbruk og økt produktivitet.

- Som kommisjonen sier, bør fristilling vurderes for flere offentlige virksomheter. Posten, Avinor og helseforetakene er vellykkede eksempler på virksomheter som er skilt ut fra forvaltningen. Det er verdt å lytte til kommisjonen, som nå spesielt peker på institusjonene innen høyskole, universitet og forskning, sier Bratten.