Utredningen sluttfører Banklovkommisjonens arbeid med å tilpasse pensjonslovene i privat sektor til ny folketrygd.

Spekter antar at denne modellen vil få så liten støtte i høringsrunden at den neppe vil bli iverksatt gjennom lovgivning. Utredningen gir imidlertid et godt innblikk i at en ytelsesordning ikke lar seg tilpasse pensjonsreformen på noen tilfredsstillende måte, sier Juliussen, som også har deltatt i Banklovkommisjonens arbeid.

I Banklovkommisjonens mandat har det ligget mange konkrete føringer på hvordan en slik ny ytelsesordning skal tilpasses pensjonsreformens prinsipper. Blant annet er alleårs-opptjening og levealdersjustering viktige premisser. 

Resultatet av den siste utredningen er en komplisert modell som byr på vesentlige pedagogiske utfordringer og som ikke gir noen bedre forutsigbarhet med hensyn til hva de ansatte faktisk vil få i pensjon enn hva som er tilfellet i en innskuddspensjon. Modellen har da også tilslutning kun fra et lite mindretall i kommisjonen.  

Mange endrer fra ytelses- til innskuddspensjon

Banklovkommisjonen har tidligere utredet en hybrid pensjonsordning som var ment å erstatte dagens ytelsespensjon. Som en følge av dette trådte det i kraft en ny lov om en slik ordning (tjenestepensjonsloven) 1. januar 2014.

Dagens ytelsesordninger er under avvikling og innskuddspensjon er i sterkt vekst. Den hybride ordningen har derimot knapt vært gjenstand for noen interesse i det hele tatt. Ingen av Spekters medlemsvirksomheter har etablert hybridpensjon, mens mange har gått fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.

Det er nå viktig at lovverket for dagens ytelsesordninger i privat sektor avvikles. Det haster også med å få igangsatt prosesser for å fase ut offentlig ytelsespensjon.

Les utredningen fra Banklovkommisjonen:
Pensjonslovene og folketrygdreformen IV — Utredning nr. 29 fra Banklovkommisjonen