spekter.no>Flere eldre inkluderes – mens flere unge står utenfor arbeidslivet
Fagsjef Olav Kvam i Spekter
Fagsjef Olav Kvam i Spekter

- Det er positivt at seniorene øker sin yrkesdeltakelse, men vi må finne tiltak for å bedre sysselsettingsandelen for unge under 30 år. Det er bekymringsfullt at den har gått ned, sier fagsjef Olav Kvam i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

En ny rapport fra faggruppen som har vurdert status og utvikling for målene i IA-avtalen, viser at siden  2001, har andelen sysselsatte 55­­­­­–61-åringer økt med fem prosentpoeng. Aldersgruppen 62–66-år har hatt en økning på hele 14 prosentpoeng.

En del av økningen for de eldste skyldes pensjonsreformen fra 2011. I tillegg fortsetter andelen uføretrygdede å gå ned blant de eldre.

-Pensjonsreformen har bidratt til at flere i privat sektor står lenger i jobb. Derfor er det kjærkomment at arbeidet med å tilpasse den offentlige tjenestepensjonen til pensjonsreformen nå er i gang, sier Kvam.

Sysselsettingsandelen ned blant unge

For unge under 30 år har utviklingen gått i motsatt retning. Sysselsettingsandelen blant unge i alderen 20–24 år har hatt en underliggende nedadgående trend gjennom IA-perioden fra 2001 fram til i dag. For 25–29-åringene har nedgangen først og fremst kommet etter finanskrisen.

Nedgangen skyldes bl.a. økt overgang til utdanning, at færre unge kombinerer utdanning med deltidsjobb samt økt konkurranse om jobbene som følge av høy innvandring. Samtidig har antallet unge registrert hos NAV med nedsatt arbeidsevne økt de siste årene.

Sammenliknet med andre land er det færre norske ungdommer som blir stående varig utenfor både utdanning og arbeid, men det er en tendens til at denne gruppen øker noe, også i Norge.

- Mange unge som står utenfor arbeidslivet har ikke fullført videregående opplæring. Derfor er det viktig at vi klarer å redusere frafallet. Blant annet må yrkes-, rådgivnings- og karriereveiledningen bli bedre, den må bygges opp sammenhengende fra ungdomsskole og gjennom alle faser man trenger det, sier Kvam.

Rapporten peker på at høy arbeidsinnvandring i en tid med svakere sysselsettingsutsikter, kan føre til økt konkurranse om jobbene og gjøre det mer krevende å inkludere utsatte grupper som ungdom med svake kvalifikasjoner, personer med helseutfordringer og andre innvandrere.

Reduksjon i sykefravær

Et sentralt mål i avtalen er å oppnå en reduksjon i sykefraværet på 20 prosent i forhold til nivået i 2. kvartal 2001. De sesongjusterte tallene viser at fraværet i 4. kvartal 2014 var 11,5 prosent lavere enn i 2. kvartal 2001. Innen flere næringer har nedgangen vært på 20 prosent eller mer. Sykefraværet har holdt seg om lag uendret siden 2012, og ligger på det laveste nivået siden starten av IA-avtalen i 2001.

-Sykefraværet har stabilisert seg på et nivå som tross alt er lavere enn tidligere, men fortsatt er det et godt stykke igjen til å nå målet i IA-avtalen. Selv om nedgangen over tid har vært gledelig, gjenstår mye arbeid med å redusere sykefraværet, sier Kvam.

Arbeidsmiljøets betydning for sykefraværet

I avtaleperioden 2014–2018 er arbeidsmiljø blitt løftet fram i målformuleringen til IA-avtalen. Rapporten har derfor en egen omtale av arbeidsmiljøets betydning for sykefraværsutviklingen. I et europeisk perspektiv er arbeidsmiljøet i Norge bra, og de fleste arbeider under gode arbeidsmiljøforhold.

Rapporten viser til nyere studier som tallfester arbeidsmiljøets betydning for sykefravær og avgang fra jobb. Et systematisk forebyggende HMS-arbeid er viktig for å hindre frafall og inkludere utsatte grupper i norsk arbeidsliv.

Oppfølging av sykmeldte gir lavere sykefravær

Rapporten omtaler også resultater fra nyere forskning om effekter av oppfølging av sykmeldte. Disse viser at forsterket oppfølging av sykmeldte og en mer konsekvent praktisering av regelverket fører til lavere sykefravær og færre overganger til andre helserelaterte ytelser.

Hele rapporten kan du lese her