spekter.no>Spekter mener>Gi musikk og scenekunsten moms!
Illustrasjonsbilde: Colourbox
Illustrasjonsbilde: Colourbox

At det skulle være en kampsak å få betale moms, vil nok kunne oppfattes som snodig og sært. Mange vil nok heller mene at det ville være best å slippe. For når folk hører moms, så hører de høyere priser på alt fra tannkrem til tubaer. Men for en virksomhet som også kan føre fradrag for inngående moms blir bildet et helt annet.

Innlegg av Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter i Ukeavisen Ledelse "Ukeforum" 18 november 2016

Det har vært en viss utvikling siden den alminnelige omsetningsavgiften ble innført fra 1. juli 1935 under betegnelsen «midlertidig omsetningsavgift til kriseformål». Momsen er i dag en betydelig inntektskilde for staten gjennom at det meste av ditt og mitt forbruk er avgiftsbelagt. Slik sett burde momssystemet være både enkelt og forståelig. 

Som en Jarlsbergost 

Etter hvert som tiden har gått, har det dukket opp stadig flere unntak i momsregleverket. Systemet fortoner seg mer og mer som en Jarlsbergost - det er opptil flere hull, og i tillegg er det flere ulike lag man må forholde seg til. Det finnes hel momssats, redusert momssats, lav momssats og ingen momssats. For eksempel kan det på et teater være moms på vinglasset du kjøper i pausen, men ikke på den opplevelsen du får fra scenen. Dessuten skilles det mellom utgående og inngående moms. Utgående moms, eller salgsmoms som det også kan kalles, er den momsen kjøper betaler, som er inkludert i salgsprisen av varen eller tjenesten, og som selger mottar. Inngående moms, også kalt kjøpsmoms, er den momsen man betaler ved kjøp av varer eller tjenester, som skal selges videre. Så var det kanskje ikke så enkelt likevel. 

Kulturmomsutvalget

I 2006 ble det derfor satt ned et utvalg som skulle bidra til forenkling i deler av momssystemet. Utvalget fikk et navn som man kunne funnet igjen i et dikt av Jan Erik Vold; Kulturmomsutvalget. Utvalget jobbet seg gjennom momsmaterien fram til de la fram sine konklusjoner i 2008. Kulturmomsutvalget foreslo blant annet en såkalt breddemodell som innebar at adgang til de fleste former for kulturarrangementer skulle omfattes av avgiftsplikten i merverdiavgiftsloven med en lav momssats. Et samstemt utvalg mente at denne modellen ville innebære store forenklinger for aktørene ved at man ville slippe vanskelige avgrensninger og fordelingsspørsmål som oppstår når man driver såkalt delt virksomhet (virksomhet som er del avgiftsunntatt og dels avgiftspliktig). I tillegg ville forslaget innebære at det ikke oppsto noen konkurransemessige forskjeller mellom aktører som tilbyr tjenester til publikum i det samme markedet. Det ble også lagt vekt på at modellen ville være robust over tid, og at den var mindre utsatt for avgiftstilpasninger enn andre mulige modeller.

I 2010 fulgte Stortinget delvis opp kulturmomsutvalgets konklusjoner gjennom at kinoer, museer, gallerier, opplevelsessentre og fornøyelsesparker skulle omfattes av avgiftsplikt med lav sats for billettomsetningen. Dette ga samtidig rett til fradrag for inngående moms. Musikk og scenekunst ble ikke omfattet av endringen, og er fortsatt unntatt avgift, på tross av kulturmomsutvalgets forslag om at adgang til de fleste former for kulturarrangementer skulle omfattes av kulturmoms. Dermed har disse virksomhetene heller ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift for anskaffelser som skal brukes i slik virksomhet.

Hvorfor ønske moms?

Siden 2010 har musikk og scenekunsten ønsket seg vekk fra dagens ordning, som de opplever som et komplisert momssystem. Konsekvensen av Stortingets vedtak er at kulturarrangørene ikke har moms på billetter, men må til gjengjeld betale moms på mye av det de selv kjøper inn. For å sikre et enklere og mer helhetlig regelverk for kultursektoren, har derfor Spekter engasjert seg for en avgiftsplikt med lav sats også for scenekunst og musikk.

Hvorfor er dette så viktig for kultursektoren og Spekter? Fordi endringen vil lønne seg for hele kultursektoren. Det vil gi kultursektoren lavere administrative kostnader om regelverket blir mer oversiktlig og helhetlig. Museene kan fortelle om en klar arbeidsmessig forenkling etter at de kom inn under avgiftsplikten. Dessuten mener vi at det vil tjene momssystemet at det oppleves som mest mulig enkelt, oversiktlig og rettferdig. Dagens system legger til rette for områder som blir gråsoner hvor man må tolke ulikt, og det er både meningsløst og unødvendig. Med en annen modell enn dagens unngår man dessuten at det oppstår konkurransemessige forskjeller mellom aktører som tilbyr tjenester til publikum i det samme markedet. Spekter har tidligere også tatt til orde for at det må vurderes løsninger som sikrer at man i størst mulig grad unngår mulige uheldige konsekvenser for aktører i deler av bransjen. Dessuten er det fullt mulig å innføre et nytt regelverk slik vi foreslår uten at man lemper kostnadene over på publikum. 

Derfor er vår oppfordring klar - gi musikk og scenekunsten moms!