spekter.no>Fakta>Hva kan vi vente oss etter valget?

Spekter har gjennomgått partiprogrammene for 2013 - 2017 og gir en oversikt over hva de ulike partiene mener.

Det er som alltid relativt bred enighet om hovedmålene innen mange av politikkområdene. Uenigheten er større når det gjelder virkemidler. 

Vi har sett nærmere på følgende områder:

Hvordan sikre nok arbeidskraft?

Samtlige partier er enige om at det blir utfordrende å sikre nok arbeidskraft fremover. Hos de rød-grønne vil Senterpartiet styrke fagskolene og bedre kommuneøkonomien for å rekruttere flere ansatte. Flere læreplasser står også høyt på SVs løfteliste. De er bekymret for at høy arbeidsinnvandring tapper andre land for viktige ressurser. Arbeiderpartiet vil på sin side at det skal være enkelt for arbeidstakere å komme til Norge.

I den borgerlige leiren er det også delvis uenighet om virkemidlene. Både Venstre, KrF og Høyre åpner for mer arbeidsinnvandring utenfra EØS-området. Frp presiserer at Norge i utgangspunktet bør dekke behov for arbeidskraft innen egen befolkning, eller eventuelt fra EØS. 

SV: 
Mener Norge kommer til å ha et økt behov for arbeidskraft i årene som kommer. Innvandring vil kunne dekke noe av dette behovet. Samtidig har Norge et ansvar for at arbeidsinnvandringen ikke i for stor grad tapper viktige ressurser fra de landene innvandrerne kommer fra.

Vil at alle offentlige aktører, kommuner og virksomheter pålegges å fastsette klare og forpliktende mål for antall læreplasser i deres regi slik at alle får gjennomført utdanningen sin, og samfunnet får nok kvalifisert arbeidskraft.

Ap:
Vil at det skal være enkelt for arbeidstakere å komme til Norge for å bruke sin kompetanse her. Det må være raskt og enkelt for både arbeidsgiver og arbeidstaker å få nødvendige tillatelser slik at kompetent arbeidskraft kan hentes inn.

Mener det vil være et stort behov for arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren i årene som kommer og at kompetansebehovet vil endre seg. Derfor må rekrutteringen til helse- og omsorgssektoren være bredere enn i dag.

Sp:
Mener det er et politisk ansvar å sørge for tilgang til kompetent arbeidskraft i alle deler av landet.

Vil styrke fagskolene. Mener det offentlige har et stort og økende, behov for faglært arbeidskraft. 

Vil sikre kommunenes økonomi slik at de kan rekruttere mer kompetent arbeidskraft. Mener det særlig er viktig å rekruttere flere helsefagarbeidere og sykepleiere.

V:
Mener norske arbeidsplasser er avhengig av å tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft. Vil ha en arbeidsinnvandringspolitikk som gjør det lettere å få opphold på grunnlag av arbeid, også fra land utenfor EØS-området. Mener det må bli enklere å søke om arbeidstillatelse fra Norge.

KrF:
Mener det blir en utfordring å sikre nok arbeidskraft fremover. Mener det er viktig å forske på og gjennomføre effektiviseringstiltak, men arbeidsinnvandring vil også være nødvendig.

Vil gi økte muligheter til å søke om arbeids- og oppholdstillatelse for innvandrere fra land utenfor EØS.Vil ha en gjennomgang av dimensjoneringen i høyere utdanning med tanke på samfunnets behov for ulike typer kompetanse og arbeidskraft.

Vil styrke fagskolene og det må sees på om mulighetene for overgang mellom høyskoler og fagskoler kan forbedres.

H:
Vil gå igjennom regler og organisering av søknadsprosesser for arbeidsinnvandring for å sikre raskere tilgang på høykvalifisert arbeidskraft, også fra land utenom EØS-området.

Mener norsk arbeidsliv må ta i bruk tilgjengelig arbeidskraft best mulig.

Frp:
Mener økt tilgang på arbeidskraft kan sikres gjennom lavere sykefravær, flere funksjonshemmede i arbeid og  heltid fremfor deltid.

Mener at Norge i utgangspunktet bør dekke behovet for arbeidskraft innenfor egen befolkning. Behov utover dette kan i stor grad dekkes gjennom arbeidskraft fra EØS-området. Vil redusere det offentlige byråkratiet og frigjøre arbeidskraft til privat sektor.

Vil forenkle tilgangen til høykompetent internasjonal arbeidskraft

Samtlige partier er opptatt av å sikre vernehensyn og ha klare rammer rundt arbeidstiden. På borgerlig side er det stemning for å myke opp arbeidstidsbestemmelsene. De ønsker åpne for mer lokal og individuell mulighet til å avtale arbeidstidsordninger. Også Senterpartiet mener det kan være behov for å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven for å imøtekomme nye krav i arbeidslivet. SV er etter det Spekter kan se det eneste partiet som vil ha forsøk med sekstimersdagen. Arbeiderpartiet vil sikre ansatte gode medvirkningsmuligheter ved fastsetting av blant annet ubekvem arbeidstid. 

SV: 
Vil ha en klarere regulering av arbeid utenom normalarbeidsdagen for å unngå skadelig kvelds- ognattarbeid der det ikke er nødvendig.

Vil endre arbeidsmiljøloven slik at ansatte i varehandelen blir omfattet av arbeidsmiljølovens reglerom natt-, søndags- og helgearbeid.

Ønsker nye langvarige forsøk med sekstimersdagen og andre ordninger med redusert arbeidstid.

Ap: 
Vil at arbeidstakerne og deres organisasjoner skal ha gode muligheter til medvirkning ved fastsetting av ubekvem arbeidstid, for eksempel nattarbeid.

Vil ta initiativ til en gjennomgang med sikte på en helhetlig regulering slik at alle ansatte sikres vern, medvirking og grunnleggende bedriftsdemokratiske prinsipper i ulike eierkonstruksjoner.

Sp:
Ønsker en sterk arbeidsmiljølov som sikrer ordnede forhold i arbeidslivet. Går inn for at myndighetene, sammen med partene i arbeidslivet, foretar en gjennomgang der de vurderer behovet for å gjøre endringer i dagens arbeidsmiljølov. Målet er å kunne imøtekomme nye krav iarbeidslivet, samtidig som arbeidstakeres rettigheter sikres.

V:
Vil endre arbeidsmiljølovens bestemmelser når det gjelder hvilken arbeidstid det er mulig å avtale individuelt, for blant annet å gjøre det lettere å inngå avtale om turnusordninger.

Vil gjøre reglene om overtid mer fleksible, for eksempel gjennom å utvide tidsrommet overtiden kan tas ut.

KrF:
Ønsker moderate oppmykninger av arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjennomsnittsberegning av arbeidstid og uttak av overtid. Det bør gis større mulighet til å avtale lokalt ordninger som passer den enkelte arbeidsplass og arbeidstaker. Det bør åpnes opp for at arbeidstaker og arbeidsgiver kan ta i bruk alternative turnusordninger med godkjenning fra Arbeidstilsynet. Grensen for hva arbeidsmiljøloven definerer som nattarbeid bør forskyves noe.

Arbeidslivet bør legge til rette for at økt produktivitet skal kunne tas ut på andre måter enn i økt lønn, for eksempel gjennom kortere arbeidstid eller mer ferie.

Mener at så sant arbeidets art tillater det, bør det legges til rette for avtaler om livsfasetilpasset arbeidstid for et visst tidsrom.

H: 
Vil gjøre det enklere å etablere lokalt avtalte turnusordninger og andre fleksible arbeidstidsordningerbasert på lokale behov. 

Vil myke opp reglene for arbeidstid, men sikre klare grenser. Reglene for gjennomsnittlig beregning avarbeidstid skal gjøres mer fleksible. 

Vil gjeninnføre Arbeidstilsynets adgang til å gi generelle unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser når partene er enige lokalt.

Frp: 
Vil at arbeidstidsbestemmelsen i dagens arbeidsmiljølov må tilpasses individet og virksomhetene behov. 

Vil ha fleksible arbeidstidsavtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Vil åpne for at alternative turnuser kan avgjøres lokalt. 

Så godt som alle partier er opptatt av å redusere ufrivillig deltid. Tiltakene spenner fra SVs lovfesting av retten til heltid, via Arbeiderpartiets styrking av kommuneøkonomien til Frps ønsketurnus. 

SV:
Vil lovfeste rett til heltid.

Ap: 
Vil sammen med arbeidslivets parter arbeide for en heltidskultur for å bekjempe ufrivillig deltid. 

Vil at ansatte som over tid har jobbet mer enn avtalt, skal ha krav på utvidet stillingsprosent tilsvarende reell arbeidstid. 

Vil at fortrinnsretten for deltidsansatte i arbeidsmiljøloven må gjøres reell.

Det langsiktige målet er at heltidsstillinger skal være hovedregelen i helsesektoren. 

Sp: 
Ønsker en sterk arbeidsmiljølov som sikrer ordnede forhold i arbeidslivet. Går inn for at myndighetene, sammen med partene i arbeidslivet, foretar en gjennomgang der de vurderer behovet for å gjøre endringer i dagens arbeidsmiljølov.Målet er å kunne imøtekomme nye krav i arbeidslivet, samtidig som arbeidstakeres rettigheter sikres.

V: 
Vil endre arbeidsmiljølovens bestemmelser når det gjelder hvilken arbeidstid det er mulig å avtale individuelt, for blant annet å gjøre det lettere å inngå avtale om turnusordninger.

Vil gjøre reglene om overtid mer fleksible, for eksempel gjennom å utvide tidsrommet overtiden kan tas ut.

KrF:
Ønsker moderate oppmykninger av arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjennomsnittsberegning av arbeidstid og uttak av overtid. Det bør gis større mulighet til å avtale lokalt ordninger som passer den enkelte arbeidsplass og arbeidstaker. Det bør åpnes opp for at arbeidstaker og arbeidsgiver kan ta i bruk alternative turnusordninger med godkjenning fra Arbeidstilsynet. Grensen for hva arbeidsmiljøloven definerer som nattarbeid bør forskyves noe.

Arbeidslivet bør legge til rette for at økt produktivitet skal kunne tas ut på andre måter enn i økt lønn, for eksempel gjennom kortere arbeidstid eller mer ferie.

Mener at så sant arbeidets art tillater det, bør det legges til rette for avtaler om livsfasetilpasset arbeidstid for et visst tidsrom.

H:
Vil gjøre det enklere å etablere lokalt avtalte turnusordninger og andre fleksible arbeidstidsordningerbasert på lokale behov. 

Vil myke opp reglene for arbeidstid, men sikre klare grenser. Reglene for gjennomsnittlig beregning avarbeidstid skal gjøres mer fleksible. 

Vil gjeninnføre Arbeidstilsynets adgang til å gi generelle unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser når partene er enige lokalt.

Frp:
Vil at arbeidstidsbestemmelsen i dagens arbeidsmiljølov må tilpasses individet og virksomhetene behov. 

Vil ha fleksible arbeidstidsavtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Vil åpne for at alternative turnuser kan avgjøres lokalt.

I 2009 var flere av partiene opptatt av å støtte likelønnskommisjonens forslag til en egen likelønnspott til utdanningsgruppene i offentlig sektor, dog med Arbeiderpartiet som et viktig unntak. I år er det bare SV og Krf som har programfestet at de ønsker en likelønnspott. 

SV: 
Vil at det fastsettes forpliktende likelønnsplaner i alle offentlige virksomheter. Planene skal baseres på lik lønn for folk med likt utdanningsnivå.

Vil utvide rammene for lønnsoppgjørene i offentlig sektor – en statlig likelønnspott.

Ap: 
Vil arbeide sammen med partene i arbeidslivet for likelønn.

Sp: 
Programmet omtaler ikke likelønn.

V: 
Programmet omtaler ikke likelønn.

KrF: 
Mener tradisjonelt kvinnedominerte yrker trenger et lønnsløft.

Vil kreve en tidsplan fra partene i arbeidslivet for å rette opp diskrimineringen mellom kvinner og menn både med hensyn til lønn og arbeidsvilkår og innføre en likelønnspott som virkemiddel.

H: 
Programmet omtaler ikke likelønn.

Frp: 
Mener det ikke er en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet.

Hva skjer med sykelønn og IA-avtalen?

Før Stortingsvalget 2009, var det bred politisk enighet om å videreføre IA-avtalen. Nå er det kun KrF som har nedfelt at de vil videreføre og fornye en avtale om inkluderende arbeidsliv. Imidlertid presiserer både Venstre og FrP at virkemidlene i IA-avtalen skal gjøres tilgjengelig for alle, uavhengig av om bedriften har IA-avtale eller ikke. Arbeiderpartiet vil styrke den praktiske oppfølgingen av IA-avtalen. Dermed er det naturlig å anta at også de vil videreføre avtalen.

Alle de rød-grønne partiene lover å verne dagens sykelønnsordning. Krf vil vurdere endringer i den økonomiske ansvarsfordelingen mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere dersom vedtatte målsettinger om redusert sykefravær ikke nås. Høyre vil ha normere sykmeldinger og får støtte fra FrP om at fastlegene kun skal kunne sykmelde i seks måneder.

SV: 
Vil ikke svekke sykelønnsordningen.

Sier ja til et inkluderende og trygt arbeidsliv med en sterk fagbevegelse. 

Vil fjerne barrierene som gjør at folk med nedsatt funksjonsevne, ikke får arbeid.

AP: 
Vil opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen.

Vil styrke den praktiske oppfølgingen av avtalen om inkluderende arbeidsliv.

SP: 
Vil verne om sykelønnsordningen.

Støtter opp om trepartssamarbeidet, avtalen om inkluderende arbeidsliv og reformer som gjør det lettere å kombinere arbeid med pensjon og andre velferdsytelser. 

V: 
Vil ha et åpent og inkluderende arbeidsliv som bidrar til å skape jobbmuligheter for alle.

Ønsker at dette skal bygge på et tett samarbeid mellom myndigheter og organisasjonene i arbeidslivet.Vil gjøre flest mulig av IA-avtalens  virkemidler tilgjengelige for alle arbeidstakere og ikke bare de som er ansatt i IA-virksomhet.

KrF:
Vil videreføre og fornye en avtale om inkluderende arbeidsliv med partene i arbeidslivet, men med mulighet for endringer i den økonomiske ansvarsfordelingen mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere i sykelønnsordningen dersom vedtatte målsettinger om redusert sykefravær ikke nås.

H: 
Vil øke innsatsen for å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet.

Vil sikre at flere kan komme raskere tilbake til jobb gjennom en forbedret «Raskere tilbake»-ordning. 

Vil innføre en ordning med normerte sykemeldinger, og en hovedregel skal være at ingen skal kunne sykemeldes i mer enn seks måneder av fastlegen sin.

Frp:
Vil ha en god sykelønnsordning som i likhet med dagens ordning sikrer den enkelte en trygg og forutsigbar inntekt ved sykdom. Dagens sykelønnsordning utvides for de med alvorlige sykdommer. 

Vil ha utredet muligheten for å innføre en tidskontoordning hvor varighet av sykepenger avhenger av sykemeldingsandel, men samtidig innenfor en maksimalperiode på inntil 2 år.
Vil at også bedrifter uten IA-avtale skal kunne nyte godt av ordningen med tilskudd til tilrettelegging.

Vil innføre et ”fleksibelt lønnstilskudd” for å få flere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet uavhengig av om bedriften har IA-avtale.

Vil ha bedre kontroll og rutiner rundt legenes sykmeldingspraksis.Sykemelding utover den sjette måned foretas av spesialist eller en annen lege enn pasientens fastlege.

Det er bred politisk enighet om å legge til rette for at flere kan stå i jobb lenger. Det samme gjelder muligheten for å kombinere arbeid og pensjon. SV vil videreføre tjenestepensjonen for offentlig ansatte på et nivå på minst 2/3 av sluttlønn. FrP vil spisse AFP-ordningen mot dem som virkelig trenger den. Arbeiderpartiet ønsker å sikre rammebetingelsene for AFP i privat sektor.  Det verdt å merke seg at Høyre, KrF og Venstre vil gjennomgå særaldersgrensene. 

SV: 
Vil at offentlig ansattes pensjon videreføres på et nivå på minst 2/3-deler av sluttlønn. Vil slå sammen alle offentlige tjenestepensjonsordninger til en felles ordning.

Vil hindre at bruk av anbud svekker ansattes pensjonsvilkår. 

Vil jobbe for et lovverk som gjør det mulig å realisere tariffestede, brede og kollektive pensjonssystem i privat sektor. 

Ønsker kollektive og tariffestede pensjonsordninger for å dempe den enkelte arbeidstakers risiko.

Vil gradvis øke minimumssatsene i obligatorisk tjenestepensjon, og innføre obligatorisk uføredekning.  

Ap:
Vil gjennomføre pensjonsreformen og innføre ny uføretrygd fra 2015.Vil sikre en fortsatt god pensjon og at den kan kombineres med å være i arbeid.

Ønsker å sikre rammebetingelsene for AFP i privat sektor.

Vil vurdere aldersgrenser i sammenheng med arbeidslivets utvikling og tilpasse disse til pensjonsreformarbeidet.Vil stimulere til at flere eldre står i arbeid også etter fylte 70 år.

Sp:
Støtter målene i pensjonsreformen, som stimulerer til arbeid og samtidig gir valgfrihet til å velge tidspunkt for å velge når man vil gå av med pensjon.

V:
Vil legge bedre til rette for å kombinere arbeid og pensjon, gi bonusordninger for å stimulere til lengre yrkesdeltakelse og eventuelt utvide bruken av redusert arbeidstid. 

Vil ha mer fleksible arbeidstidsregler og skattestimulans/fradrag til eldre arbeidstakere (62 år) som velger å arbeide i stedet for å gå av med pensjon før 67 år. 

Vil avvikle særaldersgrenser i pensjonssystemet som ikke har faglige begrunnelser, og øke aldersgrensen for arbeidsgivers automatiske oppsigelsesadgang fra 70 til 75 år.

KrF:
Vil legge til rette for at seniorene kan stå lenger i arbeid og heve lovens aldersgrense for når medarbeidere kan sies opp på grunn av alder fra 70 til 72 år.

Vil stimulere til mer aktiv seniorpolitikk i staten ved å la den enkelte etat bære kostnaden ved avgang til AFP.Vil ha en kritisk gjennomgang av særaldersgrensene.

Vil legge bedre til rette for å kombinere arbeid og pensjon.

H:
Vil respektere inngåtte avtaler mellom partene i arbeidslivet, men søke å bringe pensjonsvilkårene i offentlig og privat sektor nærmere hverandre.

Vil heve 70-årsregelen til75 år, slik at lovene blir i samsvar med reglene for opptjening av pensjon. 

Vil vurdere å oppheve adgangen til å ha bedriftsinterne aldersgrenser.

Vil gjennomgå særaldersgrensene med sikte på at flest mulig av dem blir overflødige og kan erstattes avindividuell vurdering av egnethet.

Vil heve det fradragsberettigede sparebeløpet i de individuelle pensjonsspareordningene (IPS) og redusere skatteprosenten ved uttak til 28 prosent.

Frp:
Vil arbeide for en ordning hvor man også i offentlig sektor kan opptjene tjenestepensjon som tillegges folketrygden uten samordning.

Vil at offentlig ansatte skal ha samme mulighet til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt som i  privat sektorVil arbeide for en ny og fremtidsrettet tidligpensjonsordning (AFP) som er mer rettet mot dem som virkelig trenger den.

Ulike virkemidler innen samferdsel

Innen samferdsel ønsker alle partiene å satse mer på tog og jernbane. De borgerlige åpner for konkurranseutsetting og offentlig-privat samarbeid(OPS) for utbygging og vedlikehold. Samtidig vil de skille ut og gjøre om statlige aktører til andre selskapsformer. Dette er ikke uttalt politikk hos de sittende regjeringspartiene. SV ønsker for eksempel å gjøre om Avinor og NSB til forvaltningsenheter. Frp mener på sin side at Avinor og Statnett er eksempler til etterfølgelse. Derfor vil de skille ut både Jernbaneverket og Statens vegvesen etter samme modell. 

SV:
Vil omgjøre Avinor og NSB til forvaltningsenheter.

Vil prioritere jernbaneutbygging og kollektivløsninger i tettsteder og byer framfor nye store veiprosjekter i sentrale strøk og utvidelse av kapasiteten til de store flyplassene i Sør-Norge.

Vil samle og integrere NSB, Flytoget og Jernbaneverket slik atutvikling av infrastruktur, ruteplanlegging og togtrafikk kan samordnes langt bedre og mer effektivt.

Ap:
Vil at veksten i persontrafikken i de største byområdene skal tas med buss, bane, tog, sykkel og gange.

Vil prioritere transportkorridorene, stamveinettet og jernbaneutbygging i intercity-triangelet i Østlandsområdet og i andre store byområder.

Vil sikre forutsigbar prosjektfinansiering av de viktigste samferdselsprosjektene på egne budsjettposter.

Sp:
Mener det er et offentlig ansvar å utvikle og eie infrastruktur. 
Vil åpne for at private aktører kan drive og vedlikeholde infrastruktur der det er lønnsomt og effektivt. 

Legge til rette for at pendlere i og rundt storbyene i større grad kan reise kollektivt, gjennom betydelig investeringer i jernbanenettet og modernisere jernbanen slik at godsmengden kan økes betraktelig.

Slå sammen NSB, Flytoget og Jernbaneverket.  for å bedre kapasitetsutnyttelsen, utnyttelse av synergier og kostnadseffektivisering.

Øke utbyggingstempoet på vei og bane ved å redusere planleggingstiden, etablere en mer forutsigbar finansiering og bygge mer sammenhengende. 

Etablere statlige låneordninger til gunstig rente til nye samferdselsprosjekter.

V:
All trafikkvekst i og rundt de store byene skal tas av jernbane, sykkel, gange og kollektiv. 

Opprette egen post på statsbudsjettet til planlegging, investering og drift av kollektivtransport i storbyregionene gjennom storbypakker der staten tar inntil femti prosent av utgiftene.

Vil ha økt bruk av finansieringsmodeller som flerårige budsjetteringer, OPS og statsgaranterte obligasjoner, samt gjennomføringsmodeller som totalentreprise. 
Bygge et jernbanenett med dobbeltspor tilrettelagt for høye hastigheter (minst 250 km/t) og halvtimesfrekvens på togavgangene i Intercity-trianglet innen 2025.

Konkurranseutlyse drift av persontransport på flere jernbanestrekninger der det er mulig.
Omorganisere Jernbaneverket for å tilrettelegge for mer konkurranse i investeringer, drift og vedlikehold på jernbanens infrastruktur.

KrF:
Vil at veiopprustinger i størst mulig grad omfatter hele veistrekninger og at  veksten i antall personreiser skal komme innenfor kollektivtrafikken. 

Vil at utredningen av høyhastighetsbane må fortsette. Satsingen må ikke gå på bekostning av eksisterende bane.Vil bygge nytt dobbeltspor Oslo-Sk i, starte planlegging for videreføring av Nordlandsbanen fra Fauske til Tromsø og sørge for at arbeidet med fornying av Bergensbanen forseres.

Vil ha en mer langsiktig og forutsigbar finansieringsordning av samferdselssektoren og organisere flere utbyggingsprosjekter som OPS-prosjekter.

H:
Store utbygginger bør organiseres i egne selskaper som offentlig-privat samarbeid eller som heleide enheter med selvstendig resultatansvar.

Vil opprette et vedlikeholdsfond der avkastningen skal gå til opprustning av veier og jernbane, forenkle planleggingssystemet og ha forpliktende planleggingsavtaler mellom forvaltningsnivåene.

Vil ha en utvikling av lokaltog- og InterCity-tilbudet rundt de store byene, samt kapasitetsøkende tiltak for godstrafikk på bane på de nasjonale strekningene.Vil omdanne Jernbaneverket til to statlige selskaper: ett med ansvar for utvikling og drift av jernbanensinfrastruktur og ett med ansvar for å utføre utbygging og vedlikehold av infrastruktur for bane, i konkurranse med andre.

Konkurranseutsette persontransport med tog på flere strekninger.

Frp:
Ønsker at jernbanenettet åpnes for fri konkurranse. Vil selge NSB AS og oppheve togmonopolet på persontransport. Jernbaneverket og Statens vegvesen skilles ut som egne selskaper etter modell fra Statnett og Avinor.

Vil legge bedre til rette for persontransport med tog i befolkningstette områderUtbygging av intercitytrianglet må gjennomføres raskt med oppgradert standard til dobbeltspor.

Vil opprettholde et godt flyrutenett rundt om i landet. Dersom ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, skal dette gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet.

Vil øremerke en del av den årlige avkastningen fra oljefondet til varig og forutsigbar investering i infrastruktur og etablere statlige  lån til selskaper som gjennomfører bygging av offentlig infrastruktur. Vil bruke OPS eller tilsvarende.

Helseregioner for fall? 

Kun Arbeiderpartiet tar til orde for å beholde det regionale nivået i sykehusmodellen. SV vil avvikle hele foretaksmodellen og gjøre om helseforetakene til forvaltningsenheter. Senterpartiet vil beholde statlig eierskap, men oppløse den regionale modellen. På borgerlig side går Høyre, Frp og Krf inn for å legge ned de regionale helseforetakene. Venstre vil flytte mer makt og flere avgjørelser fra de regionale foretakene til det enkelte sykehus.

Det er bred enighet om behovet for mer samhandling innen helse. Derimot er det uenighet om balansen mellom offentlig eller private tilbydere, og om det skal satses mest på stykkpris- eller rammefinansiering. De borgerlige partiene er mer åpne for private aktører, mens eksempelvis SV mener at innslaget av private tjenester skal begrenses til ideelle organisasjoner. 

SV:
Vil gjøre om helseforetakene til forvaltningsenheter. Vil avvikle foretaksmodellen, og sikre at styringen av sykehusene gjøres av folkevalgte i full åpenhet.

Vil at Stortinget hvert fjerde år skal vedta en nasjonal helseplan, hvor det fastslås sykehusstruktur,sykehusfunksjoner og legges en rekke andre føringer for driften.
Innslaget av private tjenester skal først og fremst begrenses til ideelle organisasjoner. 

Vil at sykehusene rammefinansieres, og at prioriteringene skjer gjennom aktiv faglig styring fra sykehusenes styrer og nasjonalt politisk hold. 

Ap:
Vil at staten skal eie sykehusene. Vil videreutvikle den norske sykehusmodellen og beholde det regionale nivået. Vil at finansieringsordningen for sykehusene vektlegger kvalitet.

Når omstillingene og samordningen i Oslo-området og ved Oslo Universitetssykehus er gjennomført, vil Ap vurdere organiseringen av Helse Sør-Øst-området, herunder muligheten for å dele opp regionen, for å styrke den regionale forankringen i sykehusmodellen.

Hovedlinjene i helsepolitikken bør forankres i Stortinget gjennom de årlige budsjettdokumentene, den nasjonal helse- og omsorgsplanen og stortingsmeldinger om aktuelle temaer.

Vil at sykehus, kommunehelsetjeneste og fastleger skal samarbeide organisatorisk og faglig slik at innbyggerne får best og raskest mulig behandling. 

Sp:
Vil oppløse den regionale foretaksmodellen og beholde statlig eierskap, men demokratisere og desentralisere styringen til 20 sykehusstyrer tilsvarende dagens lokale helseforetak.

Ønsker at helseforetakene og kommunene har et felles og likeverdig ansvar for utvikling av samhandlingsreformen og for oppbygging av lokale helsetjenester og forebyggende tiltak innenfor Stortingets rammer for reformen.

Vil at lokalsykehusene skal ha god breddekompetanse og tilby indremedisin, kirurgi, anestesi, røntgen og laboratorietjenester og også føde- og barselavdelinger når dette er nødvendig ut fra beredskap og avstander.

V
Vil at Stortinget skal vedta en rullerende nasjonal helseplan som definerer og konkretiserer sykehusstrukturen, behandlingstilbudet og de overordnede prioriteringene i helsevesenet. 

Vil flytte mer makt og flere avgjørelser fra de regionale helseforetakene ned til det enkelte sykehus. 

Vil øke andelen av rammefinansiering til helseforetakene.

Vil at lokalsykehus minimum skal ha akuttberedskap innen indremedisin, generell kirurgi og enklere ortopedi, fødetjenester samt anestesi tilstrekkelig for kirurgi, akutt indremedisin og fødselshjelp, og i tillegg røntgen og laboratorietjenester som minimum dekker behovet for akuttbehandling.

KrF:
Vil avvikle de regionale helseforetakene. Ønsker at kommunene skal få tilstrekkelig økonomisk handlingsrom og tid til å gjennomføre samhandlingsreformen på en måte som sikrer likeverdige helsetilbud i hele landet og sterkere prioritering av forebyggende arbeid.

Vil innføre en årlig sykehusproposisjon og vil vurdere helseforetakene i sammenheng med kommuneøkonomiproposisjonen, slik at det sikres bedre samordning mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Mener private og frivillige aktører som et supplement til en god offentlig eldreomsorg er viktig for å bidra til et helhetlig tilbud, bedre kvalitet og valgfrihet for brukerne.

H:
Vil legge ned de regionale helseforetakene og erstatte dem med en bedre nasjonal styring av helsepolitikkken, samtidig som sykehusene får større frihet og ansvar innenfor rammene av helse- og sykehusplan.

Vil etablere flere helsetilbud oi samarbeid mjellom kommuner og sykehus for å sifre pasientene et bedre helsetilbud der de bor, avskaffe dagens kommunale medfinasnieringsordning for sykehusene og innføre direkte støtteordninger til fode lokale smahandlingsprosjekter.  

Vil tilrettelegge for etablering av private tilbydere innenfor omsorgssektoren, også innenfor kommunens tjenester.

Vil være positiv til privat og frivillig innsats og sikre gode rammebetingelser for private og frivillige organsiasjoner. 

Frp: 
Vil avskaffe de regionalehelseforetakene, og fordele oppgavene mellom Helsedepartementet og de enkelte sykehusene.

Vil likebehandle offentlige og private sykehus juridisk og økonomisk og øke innsatsstyrt finansiering (ISF) andelen til minimum 60 %.

Støtter ikke en omfattende nedbygging av lokalsykehus. Lokalsykehus bør ha etminimum av behandling som sikrer døgnkontinuerlig akuttberedskap.

Det er relativt bred enighet om å satse på de profesjonelle kulturinstitusjonene. Frp mener kulturinstitusjoner bør bidra til mer egenfinansiering og at eventuell offentlig støtte skal nå et bredest mulig publikum. Frp er også tydelig på at NRK-lisensen skal fjernes. Både SV og Ap er opptatt av å videreføre den kulturelle skolesekken og spaserstokken. 

SV:
Vil satse på et kulturløft for barn og unge, prioritere og utvide den kulturelle skolesekken.
Vil styrke tilskuddsordningene og infrastrukturen for fri scenekunst, både nasjonalt og internasjonalt.

Vil styrke distriktssatsingen til nasjonale kulturinstitusjoner.

Ap:
Utarbeide et Kulturløfte III i samråd med kulturlivet. Opprettholde 1 % av budsjettet til kulturformål også etter 2014.

Vil videreutvikle den kulturelle skolesekken, den kulturelle nistepakken og den kulturelle spaserstokken.

Sp:
Vil prioritere styrking av den kulturelle grunnmuren ved økning av kulturbudsjettene.Vil desentralisere kulturlivet gjennom å flytte midler og makt fra Kulturrådet til fylkeskommunene

V:
Vil styrke de profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonene.

Vil bygge opp regionale kulturfond med bidrag fra statlig kapital.

Vil gi Norsk kulturråd større frihet til å forvalte sine offentlige tilskuddsordninger

KrF: 
Vil øke satsingen på kulturbasert næringsutvikling.

Vil styrke og videreutvikle tilbud som fører kulturuttrykk ut der folk er, som «Den kulturelle skolesekken» og «Den kulturelle spaserstokken».

H:
Sikre statlig finansiering av sentrale kulturinstitusjoner og fjerne statlige innholdsmessige føringer overfor kulturinstitusjonene.

Styrke privat finansiering av kulturlivet gjennom for eksempel gaveforsterkningsordninger og bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser.

Sikre et desentralisert kulturliv og styrke fagmiljøene også utenfor Oslo 

Frp: 
Vil at kulturinstitusjoner i størst mulig grad vekker engasjement og bidrar til større egenfinansiering og at offentlig støtte bør komme folk flest til gode og gi et størst mulig publikum.

 

Vil opprettholdestøtte til vedlikehold og investeringer for enkelte nasjonale og regionale kulturinstitusjoner.

Vil fjerne lisensavgiften, omgjøre NRK til aksjeselskap og selge statens aksjer.

Tradisjonell uenighet om statlig eierskap

Det er et klart og tradisjonelt politisk skille i synet på omfang og utøvelse av eierskapet. Høyresiden vil ha mindre statlig eierskap, mens venstresiden ønsker mer og aktivt eierskap. 

SV:
Vil ha et sterkt statlig eierskap av infrastruktur og naturressurser og innenfor næringer av særlig samfunnsstrategisk betydning.

Det offentlige eierskapet innen disse områdene bør være større og utøves mer aktivt enn i dag.

Ap: 
Mener at staten skal være en stor eier i strategisk viktige deler av norsk næringsliv. 

Vil ha et statlig eierskap for å bidra til å sikre at viktige bedrifter og kompetanse beholdes og videreutvikles i Norge. 

Mener det er avgjørende at hovedkontor blir værende i Norge i strategisk viktige selskap. 
Vil sikre offentlig eierskap til våre felles energiressurser og Petroleumsforekomster. 

Sp:
Vil styrke kapitaltilgangen og legge til rette for norsk, og om nødvendig, statlig eierskap for å sikre norsk tilhørighet.

Vil bruke statens mulighet for deleierskap der det handler om å sikre viktige norske kompetansebedrifter innenfor strategiske sektorer og unngå at Norge blir et filialland. 

Vil arbeide for at statens eierskap sikrer hovedkontor i Norge.

V:
Mener staten skal selge seg ned i og på sikt ut av andre selskaper enn de som er nødvendige for å sikre strategisk tilgang til norske naturressurser og nødvendig infrastruktur.

Vil redusere det statlige eierskapet i næringslivet.

Vil samle statlig eierskap for selskap som er i konkurranse og under offentlig regulering i Nærings- og handelsdepartementet. 

KrF:
Mener det bør være en god balanse mellom offentlig og privat eierskap. Det direkte statlige eierskapet skal bidra til å oppfylle de overordnede målene i finanspolitikken og å ivareta et vedtatt samfunnsansvar.

H:
Vil utvikle et mangfoldig og privat eierskap og redusere det statlige eierskapet.

Statlig eierskap kan begrunnes ut fra særlige nasjonale hensyn, men det statlige eierskapet må være forutsigbart og profesjonelt.

Frp:
Vil bygge ned det offentlige eierskapet gjennom salg.

Mener bedrifter og virksomheter eies og drives best av private og profesjonelle, og det må legges til rette for privat eierskap.

Det offentliges eierskap må enten ha en finansiell eller politisk begrunnelse, og eierskapet må organiseres slik at det blir et skille mellom politikk og profesjonell eierskapsforvaltning.

 

Last ned oversikten i PDF: