spekter.no>Fakta>Befolkningsutvikling

I 2012 passerte befolkningen i Norge 5 millioner, og innen 2030 vil vi passere 6 millioner. Fremover endres vår klassiske befolkningspyramide til å ta form av en tønne. Som et resultat vil vi bli stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist, og etterspørselen etter arbeidskraft, spesielt i helse- og omsorgssektoren, vil også øke kraftig i tiden fremover. Her har vi samlet sentrale fakta om befolkningsutviklingen i Norge.

I mars 2012 passerte Norges befolkning 5 millioner. Befolkningsveksten i 2011 var rekordhøy, med en økning i folketallet på 65 500 personer. Det tok bare 37 år for Norge å gå fra 4 til 5 millioner innbyggere. Forrige gang vi rundet en million var i 1975.

SSB antar at befolkningen i Norge passerer 6 millioner innen 2030.

 

Tidspunkt

Antall år fra forrige passering

1 million

1822

 

2 millioner

1890

68 år

3 millioner

1942

52 år

4 millioner

1975

33 år

5 millioner

2012

37 år

6 millioner

Innen 2030

Maks 28 år

Kilde: SSB, Økonomiske analyser 2/2012.

Ved årsskiftet (1.1.2015) var det 5 165 800 bosatte i Norge. Dette var 56 700 flere enn ved forrige årsskifte.

Antall fødsler har ligget stabilt på rundt 60 000 barn i året siden 1990. I 2014 ble det født 59 100 barn, og dette er omtrent samme nivå som 2013. Ved inndeling av befolkningen etter 1-årig alder (se figur nedenfor) ser man at de største årskullene i befolkningen finnes blant personer i 40-årene. Årskullene blant 45-åringene består av over 75 000 personer. Det er først fra 60-årsalderen at årskullene igjen faller under 60 000 personer.

Siden midten av 2000-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst. Folketallet har økt med over 530 000 personer fra 2004 til 2014, og dette tilsvarer en vekst på nesten 12 prosent. Hovedårsaken til den kraftige befolkningsveksten er den store innvandringen fra Øst-Europa etter utvidelsen av EU. Stor etterspørsel etter arbeidskraft gjør Norge til et attraktivt land å søke arbeid i. Fruktbarheten har også vært høy, og levealderen økte i denne perioden. Det er nå flere tegn på at denne veksten bremser noe opp. Så sent som i 2004 var fødselsoverskuddet større enn nettoinnflyttingen, men i 2014 er nettoinnflyttingen mer enn dobbelt så stor som fødselsoverskuddet.

Tabellen nedenfor viser endringen i folketilveksten for ulike perioder/år:

Tradisjonelt har det bodd flere kvinner enn menn i Norge. I 1990 var det et overskudd på nesten 50 000 kvinner her i landet. Utover 2000-tallet ble denne differansen mellom menn og kvinner redusert, og i 2010 bodde det like mange av hvert kjønn i Norge. Utviklingen har fortsatt og per 1. januar 2015 var det et overskudd av menn i Norge på 31 800. Denne utviklingen ser ut til å fortsette fremover.

Årsaken til denne utviklingen i fordelingen av menn og kvinner finner vi først og fremst i den store arbeidsinnvandringen siden midten av 2000-tallet.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner var i 2014 på 1,76. Dette er en svak nedgang i forhold til 2013. Fruktbarheten har gått gradvis ned hvert år siden 2009 da samlet fruktbarhetstall var på 1,98.

Selv om det har vært en nedgang i samlet fruktbarhet blant norske kvinner siden 2009, er Norge fremdeles blant landene i Europa med høy fruktbarhet.

Tabellen nedenfor viser fruktbarhetstall for utvalgte land i Europa:

 

Fruktbarhetstall 2012

Tyrkia

2,09

Island

2,04

Irland

2,01

Frankrike

2,01

Storbritannia

1,92

Sverige

1,91

Norge

1,85

Danmark

1,73

EU28

1,58

Italia

1,43

Tyskland

1,38

Polen

1,30

Portugal

1,28

 Kilde: Eurostat, tabell: demo_find

En gutt som ble født i 2014 kan regne med å leve i 80,0 år, mens ei jente kan forventes å bli 84,1 år. De siste 5 årene har forventet levealder økt med 1,4 år for menn, mens den tilsvarende økningen for kvinner er 1,0 år.

Forventet levealder øker i gjennomsnitt med 14-15 minutter hver time (basert på endringen de siste 5 årene). Siden 1970 har forventet levealder for kvinner økt med 6,8 år, mens for menn har den steget med 9,0 år.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i forventet levealder ved fødselen for menn og kvinner:

 

Kvinner

Menn

Alle

1967

76,9

71,3

74,1

1970

77,3

71,0

74,1

1980

79,2

72,4

75,7

1990

79,8

73,5

76,6

2000

81,4

76,0

78,7

2010

83,2

78,9

81,0

2011

83,5

79,0

81,3

2012

83,4

79,4

81,5

2013

83,6

79,7

81,7

2014

84,1

80,0

82,1

Kilde: Tabell 07902 i Statistikkbanken (SSB)

Alle referanser her til befolkningsfremskrivningene tar utgangspunkt i det såkalte mellomalternativet til SSB.

Innledning

Folketallet i Norge vil fortsette å vokse hele dette hundreåret. Veksten blir særlig stor i og rundt de store byene, og vi blir stadig flere eldre: I 2060 vil hver femte innbygger i Norge være minst 70 år gammel.

Fra 2014 til 2040 vil befolkningen i Norge vokse med totalt 24 prosent. Dersom man splitter dette på aldersgrupper ser man at befolkningsveksten ikke fordeler seg jevnt over på alle aldersgrupper. I gruppen med barn og ungdom (0-19 år) vil befolkningen stige med ca 14 prosent frem til 2040. I den yrkesaktive gruppen (fra 20 til 66 år) vil veksten være ca 15 prosent i perioden, altså omtrent den samme som for barn og ungdom.

I gruppen fra 67 til 70 år antas befolkningsveksten å bli ca 37 prosent i perioden frem til 2040. Den utvilsomt største veksten vil vi få blant personer over 70 år. I disse gruppene vil det være en fordobling av antall personer frem til 2040. Gruppen som er 90 år eller eldre vil vokse med hele 126 prosent. 

Som figuren ovenfor viser antas befolkningen i yrkesaktiv alder (20-66 år) å vokse med 15 prosent, mens den delen av befolkningen som er 67 år eller eldre vil vokse med 81 prosent. Denne utviklingen vil føre til at det blir færre arbeidstakere bak hver pensjonist i tiden fremover, og dette tilsier at en av de virkelig store utfordringene i norsk arbeidsliv fremover vil være mangel på arbeidskraft.

Størst vekst i og rundt storbyene

SSB har framskrevet befolkningen i fylker og kommuner til og med år 2040. Befolkningen antas å vokse i alle fylker i denne perioden. Befolkningsveksten blir høyest rundt Oslo og på Sør- og Vestlandet. Fylkene Akershus, Oslo og Rogaland får den høyeste veksten, mens veksten blir lavest i Sogn og Fjordane.

294 kommuner av landets 428 kommuner får høyere folketall i 2040 enn i dag, mens det blir nedgang i folketallet i 59 kommuner. I 75 kommuner blir folketallet omtrent uendret.

Alle de seks landsdelssentrene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø får vekst i innbyggertallet framover. Oslo kommune antas å passere 700 000 innbyggere i 2020, Bergen passerer 300 000 i 2024, og samme år når Trondheim 200 000 innbyggere.

Selv om landsdelssentrene vil vokse, ser veksten ut til å bli enda større i kommunene som ligger rundt disse storbyene. Hele 18 av de 20 kommunene som antas å få høyest prosentvis folketallsvekst, er kommuner med relativt kort avstand til en storby. Dette er Rennesøy, Hå, Klepp, Gjesdal og Bjerkreim utenfor Stavanger, Meland, Os, Fjell, Austevoll, Askøy og Austrheim utenfor Bergen, Skaun utenfor Trondheim samt Ås, Våler, Hobøl, Ullensaker, Sørum og Hole i nærheten av Oslo.

Framskrevet befolkningsnedgang i EU

Selv om det i Norge antas å bli befolkningsvekst i årene fremover, er ikke dette selvsagt i europeisk sammenheng i overskuelig framtid. Mange europeiske land, blant annet de baltiske landene, Bulgaria, Tyskland, Romania, Hellas og Portugal, har allerede opplevd en nedgang i folketallet. Eurostat publiserte nye befolkningsframskrivinger i 2014, og i deres hovedalternativ stopper den samlede befolkningsveksten i de 28 medlemslandene etter hvert opp, og etter 2050 blir det flere tiår med nedgang i EUs folketall.

Ytterligere informasjon

For mer informasjon om SSBs befolkningsfremskrivninger, se http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram


Befolkningsutvikling