spekter.no>Fakta>Fakta om holdninger til arbeidstid

De viktigste hovedfunn fra befolkningsundersøkelse om holdninger til arbeidstid høsten 2013

Halvparten innstilt på å bidra

I perspektivmeldingen 2013 har myndighetene slått fast at nordmenn i snitt må øke antall timer vi jobber i fremtiden med 165 timer mer per år dersom vi skal opprettholde dagens velferdstilbud slik som trygdeordninger, sykehus, skole og barnehager. På spørsmålet om man er innstilt på å stå lenger i arbeid for at vi skal opprettholde dagens velferdstilbud i Norge svarer 48 prosent av de yrkesaktive ja til dette. 35 prosent svarer nei og 17 prosent svarer vet ikke.

Undersøkelsen viser videre at det ikke er forskjeller blant heltids- og deltidsansatte når det gjelder holdningen til å stå lenger i arbeid for å opprettholde velferdstilbudet. Når det gjelder kjønn ser vi at menn i noe større grad enn kvinner oppgir at de vil bidra. 50 prosent av mennene og 46 prosent av kvinnene svarer at de er innstilt på å stå lenger i arbeid (eller øke din stillingsprosent) for at vi skal opprettholde dagens velferdstilbud i Norge.

Blant deltidsarbeidende menn er det 61 prosent som oppgir at de vil bidra, mens det tilsvarende tallet for deltidsarbeidende kvinner er 44 prosent. Når det gjelder yrkesaktive i heltidsstillinger er det kun en mindre forskjell mellom menn og kvinner.

Brutt ned på alder og kjønn viser resultatene at det er menn mellom 18 og 24 år og menn over 67 år som i størst grad er innstilt på å stå lenger i arbeid (eller øke sin stillingsprosent) for at vi skal opprettholde dagens velferdstilbud.

Blant de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning oppgir 38 prosent at de innstilt på å bidra. Mens blant de med universitets- eller høyskoleutdanning på 5 år eller mer er den tilsvarende andelen 61 prosent. Respondentens utdanningsnivå har med andre ord stor betydning for i hvilken grad man ønsker å bidra til å opprettholde velferdstilbudet.

Undersøkelsen viser videre at blant de 35 prosentene som ikke er innstilt på å stå lenger i arbeid (eller øke sin stillingsprosent) sier 85 prosent av disse at de mener at tilbudet av velferdstjenester i Norge bør øke eller være på samme nivå i årene som kommer.

Halvparten vil ha fri hver fredag

På spørsmålet om respondenten ville hatt fri hver fredag eller en lønnsøkning tilsvarende en dags arbeid svarer hele 49 prosent av de spurte (yrkesaktive) at de ville hatt fri hver fredag. 42 prosent oppgir at de ville hatt en lønnsøkning tilsvarende en dags arbeid og 9 prosent svarer vet ikke. Tallene er omtrent uendret fra en tilsvarende undersøkelse utført for Spekter i 2011.

Kvinner (54 prosent) oppgir i større grad enn menn (45 prosent) at heller ønsker fri hver fredag enn tilsvarende lønnsøkning. Mens det er 38 prosent av deltidsarbeidende menn som ønsker fri hver fredag, er det hele 56 prosent av deltidsarbeidene kvinner som oppgir det samme.
Undersøkelsen viser at ønske om fri hver fredag stiger med respondentens alder. Blant respondentene mellom 18 og 24 år oppgir kun 20 prosent at de ønsker fri hver fredag, mens det tilsvarende tallet i aldersgruppen 67 år eller eldre er 58 prosent.

8 av 10 vil ha høyere eller samme velferd

23 prosent av respondentene mener at tilbudet av velferdstjenester i Norge bør øke i årene som kommer. Ytterligere 59 prosent mener det bør være på samme nivå, mens 11 prosent mener det bør reduseres. 7 prosent svarer vet ikke.

Kvinner mener i noe større grad enn menn at tilbudet av velferdstjenester i Norge bør øke eller være på samme nivå i årene som kommer. 86 prosent av kvinnene oppgir dette, mot 78 prosent av mennene.

Det er blant respondentene i aldersgruppen 55-66 år hvor vi finner den største andelen som mener at tilbudet av velferdstjenester i Norge bør øke eller være på samme nivå i årene som kommer. Hele 88 prosent av denne aldersgruppen mener dette, mot 77 prosent i aldersgruppen 18-24 år.

Undersøkelsen viser også at andelen som forventer økt velferd synker med økt utdanning. Blant de med grunnskole som høyeste utdanning forventer hele 31 prosent at tilbudet av velferdstjenester i Norge bør øke i årene som kommer. Den tilsvarende andelen er kun 8 prosent blant de med universitets- eller høyskoleutdanning på 5 år eller mer.

4 av 10 vil redusere arbeidsinnvandringen

10 prosent av respondentene mener at arbeidsinnvandringen til Norge bør øke i årene som kommer. Ytterligere 40 prosent mener den bør være stabil på samme nivå, mens 41 prosent mener den bør reduseres. 10 prosent svarer at de ikke vet.

Det er ikke betydelige forskjeller i menn og kvinners syn på spørsmålet om arbeidsinnvandringen bør øke eller reduseres.

Andelen som mener at arbeidsinnvandringen til Norge bør reduseres i årene som kommer er størst blant de som er 67 år eller eldre (45 prosent) og blant de som er mellom 18-24 år (44 prosent). Blant de mellom 55 og 66 år mener 37 prosent at arbeidsinnvandringen bør reduseres.
Også på dette spørsmålet har utdanningsnivå stor betydning for resultatene. Andelen som mener arbeidsinnvandringen bør reduseres synker med økt utdanning hos respondenten. Hele 53 prosent av de med grunnskole som høyeste utdanning mener arbeidsinnvandringen bør reduseres, mens den tilsvarende andelen blant de med 5 år eller mer på universitet eller høyskole er 27 prosent.

4 av 10 vil øke skattetrykket

De yrkesaktive respondentene ble bedt om å ta stilling til to valg for at Norge skal opprettholde velferdsstaten i fremtiden - å jobbe mer eller øke skattetrykket. 49 prosent svarte at de ville jobbe flere timer per uke eller stå lenger i arbeid, mens 38 prosent svarte at de ville øke det generelle skattetrykket i Norge. 14 prosent svarte vet ikke.

Kvinner vil i større grad enn menn øke det generelle skattetrykket i stedet for å jobbe mer. I de yngste og eldste aldersgruppene vil man i stor grad heller jobbe mer enn å skatte mer. Mens i aldersgruppen 55-66 år deler respondentene seg i to like store deler hvor ene halvparten foretrekker økt skatt, mens den andre halvparten vil jobbe mer. I aldersgruppen 25 54 år er det en overvekt av respondenter som foretrekker å jobbe mer fremfor å betale mer skatt.

Når det gjelder utdanningsnivå er det en tendens til at de med høyest utdanning i større grad foretrekker å jobbe mer sammenlignet med de som kun har grunnskole som høyeste utdanning.

2 av 3 ville jobbet mer

De deltidsansatte ble i undersøkelsen spurt om de ville vurdert å arbeide mer (gitt at arbeidsgiver kan tilby dem en høyere stillingsandel) dersom du hadde en arbeidstidsordning som var bedre tilpasset din livssituasjon. 67 prosent svarte bekreftende på dette. 21 prosent svarte nei og 12 prosent vet ikke. Det samme spørsmålet ble stilt i en tilsvarende undersøkelse i 2011. Den gang var det 48 prosent som svarte ja på dette spørsmålet. Det har med andre ord vært en betydelig økning i antall personer som ville vurdert å jobbe mer.

De deltidsansatte ble også spurt om de ville vurdert å arbeide mer (gitt at arbeidsgiver kan tilby dem en høyere stillingsandel) dersom de kunne påvirke i større grad når de skulle jobbe. 68 prosent oppgir at de ville jobbet mer, mens 21 prosent ikke ville jobbet mer og 11 prosent sier vet ikke. Også her har andelen som ville jobbet mer steget betydelig siden 2011 hvor andelen som ville jobbet mer var 46 prosent. 

Nærmere om undersøkelsen

Undersøkelsen er utført av Opinion Perduco på oppdrag fra Spekter. Datainnsamlingen er foretatt gjennom Norstats WebOmnibus, og utført i uke 45 og 46 i 2013. Undersøkelsen er en landsrepresentativ undersøkelse blant befolkningen eldre enn 18 år. Det ble gjennomført 1000 intervjuer.