spekter.no>Fakta>Fakta om deltid

For å oppnå målet om flest mulig i hele, faste stillinger, trenger vi å vite mest mulig om hvorfor det oppstår deltidsarbeid. Visste du f.eks at kvinner med barn jobber mindre deltid enn kvinner uten barn? Og at 90% jobber deltid frivillig?

Oppsummering

Deltid

  • I 2016 jobbet 37 prosent av de sysselsatte kvinnene og 15 prosent av mennene deltid.
  • Om lag 90 prosent av de som jobber deltid gjør det frivillig.
  • Kvinner uten barn (eller med voksne barn) jobber i større grad deltid enn kvinner med barn under 16 år.
  • Sammenhengen mellom helgearbeid og deltid er grundig dokumentert av Skift/turnus-utvalget (NOU 2008:17).
  • 64 prosent av kvinnelige deltidsansatte sier at de ville vurdert å arbeide mer dersom man hadde en arbeidstidsordning som var bedre tilpasset deres livssituasjon.
  • Likelønnskommisjonen dokumenterte i 2008 at jo flere barn en kvinne får, jo færre timer tilbyr hun arbeidslivet. For menn er det motsatt.

Arbeidstimer

  • 67 prosent av kvinner og 72 prosent av menn er en del av arbeidsstyrken i dag. Sysselsettingsandelen er 65 prosent og 69 prosent henholdsvis for kvinner og menn.
  • I dag jobber 37 prosent av de sysselsatte kvinnene og 15 prosent av mennene deltid. 
  • I 2016 var den gjennomsnittlige faktiske arbeidstiden per uke 36,8 timer for menn og 31,0 timer for kvinner (inkludert overtid).
  • I løpet av de siste 10 år har den kvinnelige sysselsettingsandelen og den gjennomsnittlige faktiske ukentlige arbeidstiden for kvinner tilnærmet vært uendret til tross for at barnehagedekningen har økt fra 63 prosent i 2001 til over 90 prosent i 2015.
  • Kvinner brukte 28 prosent mer tid enn menn til husholdsarbeid i 2010. 

Økonomi

  • I 2016 var kvinners lønnsinntekt 86,1 prosent av menns lønnsinntekt, og det kan i hovedsak tilskrives at kvinner jobber i offentlig sektor. Menn og kvinner jobber også i forskjellige yrker. Både i privat og offentlig sektor tjener menn mer enn kvinner. Differansen mellom kvinner og menns lønn er imidlertid større i privat enn offentlig sektor (Kilde: SSB).
  • Likelønnskommisjonen konkluderte i 2008 med at når man sammenligner kvinners og menns lønn innenfor samme virksomhet, samme stilling og like personlige ressurser, finner man små eller ingen lønnsforskjeller.
  • Det blir stadig flere kvinnelige ledere, men kun en fjerdedel av toppledere i Norge er kvinner. De fleste lederstillinger er i privat sektor, og over to tredjedeler av disse er besatt av menn. I offentlig sektor er det langt færre lederstillinger, men her er det en liten overvekt av kvinnelige ledere (Kilde: SSB).
  • Offentlig sektors pensjonsordninger er svært gode. En rapport utarbeidet av Deloitte på vegne av Spekter viser at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor langt på vei utjevnes når man hensyntar pensjon.
  • Kvinners andel av menns kapitalinntekt er om lag 30 prosent.
  • Kvinner mottar mer overføringer fra det offentlige enn menn. Det er flere kvinner enn menn som er mottakere av uføretrygd, og kvinner har langt oftere aleneomsorg for barn.
  • Kvinner er i all hovedsak mottakere av barnetrygd og kontantstøtte. Per september 2016 var 88 prosent av mottakerne av barnetrygd kvinner, og 75 % av mottakere av kontantstøtte var kvinner.
  • Kvinner i offentlig sektor har ikke samme mulighet til å kombinere arbeid og pensjon, fordi pensjonssystemene ikke har de insentiver som gjør det attraktivt.

Faktagrunnlag om deltid:

Norge har en stor del av den voksne befolkningen i arbeid sammenliknet med andre land. Det skyldes først og fremst at flere norske kvinner er yrkesaktive. 67 prosent av kvinner og 72 prosent av menn er en del av arbeidsstyrken i dag. For 30 år siden var under halvparten av norske kvinner sysselsatte eller aktive arbeidssøkere. Mennene er omtrent like yrkesaktive i dag som de var på midten av 1970-tallet.

Færre kvinner og flere menn jobber i dag deltid enn for ti år siden. I 2016 jobber 37 prosent av de sysselsatte kvinnene og 15 prosent av mennene deltid. Siden 1972 er menns ukentlige arbeidstid redusert med omkring fem timer. Kvinners arbeidstid har i den samme perioden sunket med halvannen time. 



I 2016 jobbet 669 000 personer deltid i Norge. I følge SSB var 74 000 personer undersysselsatte i 2016. Den store majoriteten, om lag 90 prosent, av de som jobber deltid gjør det dermed selvvalgt/frivillig.

Det er særlig i helsesektoren deltidsandelen er stor. Helseforetakene har kartlagt omfanget av ufrivillig deltid. Pr 1. april 2012 viser tallene at av de som jobber deltid, ønsker 11,5 prosent å jobbe mer enn i dag, og de kan øke stillingsprosenten innen en måned. Det er imidlertid kun 6,4 prosent av de deltidsansatte som ønsker hel stilling.

Kilde: Spekter/helseforetakene. 

I Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) til SSB stilles det spørsmål til de deltidsansatte om hvorfor de jobber deltid. 

7 prosent oppgir ”andre personlige eller familiemessige grunner” som årsak for deltid, mens ytterligere 25 prosent oppgir ”andre grunner” som årsak. Denne gruppen utgjør nærmere en tredjedel av alle deltidsansatte. Det er i denne gruppen av deltidsansatte at arbeidskraftsreserven er størst.

22 prosent av alle deltidsansatte oppgir studier og skolegang som årsak til deltid. For denne gruppen er deltidsarbeid et supplement til skolegang og studier. Det vil ikke være i denne gruppen hvor vi først og fremst kan regne med å redusere andelen deltid og dermed hente ut mer arbeidskraft.

I tallene fra AKU oppgir 19 prosent at de ”ikke kunne få heltid” som grunn til deltid. AKU-tallene er basert på egenrapportering fra respondentene, og i lys av andre undersøkelser og kartlegginger kan det se ut til at respondentene overrapporterer på denne årsaken. Ifølge SSBs definisjon på undersysselsatte er det som nevnt ovenfor rundt 90 prosent av deltid frivillig eller selvvalgt ifølge tall fra SSB.

8 prosent av de deltidsansatte oppgir omsorg (omsorg for egne barn eller omsorg for andre pleietrengende (voksne slektninger)) som årsak til at man jobber deltid. Tre prosent av de deltidsansatte oppgir at arbeid er belastende som årsak.  Videre oppgir 17 prosent av alle deltidsansatte ”egen sykdom” som årsak til deltid. 

I 2001 var barnehagedekningen (andel barn 1-5 år med barnehageplass) 63,2 prosent og sysselsettingsandelen blant kvinner 66,8 prosent. Kvinner jobbet i snitt 30,5 timer per uke i 2001. I 2015 hadde barnehagedekningen i Norge steget til 90,4 prosent, og andelen sysselsatte kvinner var 65 prosent. Kvinnene jobbet i snitt 30,8 timer per uke i 2015. I løpet av denne perioden er altså den kvinnelige sysselsettingsandelen og den gjennomsnittlige faktiske arbeidstiden blant kvinner uendret til tross for at barnehagedekningen har økt fra 63 til nesten 90 prosent. Selv om barnehager og eldreomsorg har frigjort tid for kvinner, viste tidsbruksundersøkelsen fra 2000 at kvinner kun brukte omtrent halvparten av den frigjorte tiden til inntektsgivende arbeid. Resten av tiden velger kvinner å bruke på fritid. Særlig gjelder dette kvinner over 45 år. Tidsbruksundersøkelsen fra 2010 viser at andel tid brukt til fritid er stabil. 

Mange tror at deltidsarbeid er en type tilpasning spesielt for kvinner med små barn. I 2002 jobbet 45 prosent av sysselsatte kvinner, som har barn under 16 år, deltid. For kvinner uten barn eller barn over 16 år var det tilsvarende tallet 42 prosent. I 2015 har andelen kvinner med barn som jobber deltid sunket til 31 prosent, mens andelen som jobber deltid blant kvinner uten barn eller barn over 16 år er tilnærmet uendret til 40 prosent.

Valget av deltid har dermed ikke nødvendigvis med barn å gjøre.  Kvinner og menn har imidlertid ulik holdning til deltid. Dette gjelder ikke bare i yrker med lavt utdanningskrav. Også blant arbeidstakere i såkalte eliteyrker ser vi dette.  Til tross for likestilte holdninger og like sterke ønsker om karriere, ser det ut det til at fedres karriere får forkjørsrett, mens mødres karriere i større grad har vikeplikt. I en undersøkelse knyttet til forskningsprosjektet ”Kjønn, mestring og deltakelse i arbeidsliv og hjemmeliv”, går det frem at hun gjerne setter karrieren på vent, mens for han er det ”nå eller aldri”. 

Informasjon om prosjektet kan leses her:
http://www.afi.no/modules/prosjektarkiv/project_detail.asp?iProjectId=135

I 2016 var den gjennomsnittlige faktiske arbeidstiden per uke 36,8 timer (inkludert overtid) for menn og 31,0 timer for kvinner. 

I 1996 jobbet kvinner i snitt 30,1 timer per uke (inkl overtid). Den gjennomsnittlige faktiske ukentIige arbeidstiden har tilnærmet vært uendret/økt svakt fra 1996 til 2016. Dette til tross for at det har vært en betydelig utbygging av barnehager i denne perioden. 

Gjennomsnittlig arbeidstid per uke blant menn har sunket med 2,7 timer i samme periode.

Yrkesdeltakelsen er høy i Norge sammenliknet med de fleste andre land, men gjennomsnittlig arbeidstid er lavere i Norge sammenliknet med mange andre land - også lavere enn Sverige, Sveits og Island som har høyere sysselsetting.

Kvinner brukte 28 prosent mer tid enn menn til husholdsarbeid i 2010. Det var omvendt for inntektsarbeid; menn brukte 38 prosent mer tid på dette enn kvinner gjorde.

Totalt sett brukte menn 47 minutter mer til husholdsarbeid per dag i 2010 enn i 1971. Blant kvinnene har det vært en nedgang på 2 timer og 5 minutter. For mennene skyldes økningen i første rekke at det er flere som tar del i denne typen arbeid, ikke at de som gjør det bruker mer tid.

I rapporten "Frivillig deltid – kun et spørsmål om tid" fra 2013 undersøker Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) hvilken betydning helse, arbeidsgivernes innstilling, økonomi, morsrollen og kultur har for kvinners valg av deltid.

AFI finner blant annet følgende:

  • Partners inntekt påvirker kvinnens tilpasning til deltid, men ikke mannens. Jo mer partner tjener, jo mer sannsynlig er det at kvinner jobber deltid
  • Kvinner som har hovedansvar for husholdningsoppgavene har høyere sannsynlighet for å jobbe deltid
  • Menn som har partnere som jobber deltid er litt mindre fornøyd med fordelingen av oppgavene knyttet til barneoppdragelse/barneomsorg enn menn som har partnere i heltidsstilling
  • Deltid er i liten grad et spørsmål om tid. Kvinners deltidsvalg kan snarere ses som et spørsmål om familieøkonomi, opplevelse av egen helse, mestringsstrategier og et kulturelt mandat som legitimerer arbeidstidsreduksjon for kvinner.

Likelønnskommisjonen sier i NOU 2008:5 (Kjønn og lønn) følgende:

”Når man sammenligner kvinners og menns lønn innenfor samme virksomhet, samme stilling og like personlige ressurser, finner vi små eller ingen lønnsforskjeller.”

Videre påpeker kommisjonen følgende:

”Analysene viser at den viktigste grunnen til lønnsgapet mellom kvinner og menn er at kvinner og menn arbeider innen hver sine sektorer, bedrifter, yrker og stillinger. Kvinner dominerer innenfor offentlig sektor og særlig innenfor undervisning og helse. Menn arbeider i større grad innenfor privat sektor og tekniske yrker. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er større i privat sektor enn i offentlig sektor. Samtidig ser vi at lønnsnivået, særlig for utdanningsgrupper, er høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. De mange kvinnene med høy utdanning i staten, helseforetakene, skoleverket og kommunene, har derfor lavere lønnsnivå enn grupper med samme utdanningsnivå i privat sektor.”

Helgearbeidets betydning for deltid

Skift/turnus-utvalget (NOU 2008:17) konkluderte med at ufrivillig deltid ikke kan løses uten å se det i sammenheng med behovet for helgearbeid. Forskning viser at denne sammenhengen særlig kom frem etter arbeidstidsforkortelsen i 1987. Fram til da organiserte man turnusarbeid i helsetjenesten med stor grad av fulle stillinger. Annenhver helg var arbeidshelg, og dersom det eksisterte deltidsstillinger, var disse standardisert til 50 prosent og 75 prosent. Etter arbeidstidsforkortelsen endret dette bildet seg. Den reduserte arbeidstiden ble tatt ut i helgene, slik at man flere steder gikk fra å jobbe annenhver helg til å jobbe hver tredje helg. Dette etterlot mange hull i arbeidsplanene i helgene, som igjen ble bemannet med deltidsstillinger.

I følge forsker Nina Amble bidro dette til at Norge havnet på topp i Norden når det gjaldt deltidssysselsetting. I samme rapport fremgår det at i kommunene er hele 80 prosent av all uønsket deltid knyttet til småstillinger og utfordringer med turnus forårsaket av denne reformen. Redusert arbeidstid i form av mer fritid for noen skapte altså mange nye deltidsstillinger som ble besatt av andre.

Skift/turnus-utvalget omtalte denne problematikken særskilt. I følge helseforetakene vil vil behovet for deltid som følge av helgene elimineres, dersom ansatte kan jobbe 2-3 flere helger i løpet av ett år. Den samme effekten vil oppnås ved at den enkelte arbeider flere timer pr helg. Dette fordi man ved 12,5 timers vakter kun har behov for to skift pr døgn, i stedet for tre skift. Man har dermed behov for færre hoder, og da reduseres behovet for deltid tilsvarende.

Familieøkonomiens betydning for kvinners valg av deltid og familieøkonomi

Deltidsutvalget (NOU 2004: 29, ”Kan flere jobbe mer” ) tok opp problemstillingen knyttet til i hvilken grad ektefelles eller samboers inntekt påvirker omfanget av deltid. Utvalget viste til en rapport fra SSB (”Kvinner og menn i deltidsarbeid, Fordeling og forklaringer” rapport nr. 2004/29) hvor det ble slått fast at kvinner har ”en sterk og stigende deltidsrisiko i takt med ektefellens økende inntekt. Særlig er økningen i selvvalgt kort deltid systematisk og sterk.”

Sannsynligheten for kort selvvalgt deltid øker slik:

Relativ timelønn for mannen
i forhold til for kvinnen

 

Antall ganger økt risiko for selvvalgt 
kort deltid for kvinnen
 

100 – 150 prosent 

2

150 – 200 prosent 

3

200 – 300 prosent 

6

Over 300 prosent 

5

Det blir også slått fast at gifte menn stort sett jobber heltid, mens kvinner med barn har forhøyet sannsynlighet for deltid. Dette gjelder da ikke for menn med barn. Materialet tyder også på at ektefelles bruttoinntekt stort sett har liten betydning for om mannen velger å jobbe deltid, i motsetning til for kvinnene, bortsett fra de få tilfellene der kvinnen tjener veldig mye mer enn mannen.

Materialet tyder også på at ektefelles bruttoinntekt stort sett har liten betydning for om mannen velger å jobbe deltid, i motsetning til for kvinnene, bortsett fra de få tilfellene der kvinnen tjener veldig mye mer enn mannen.

Det er interessant å merke seg at dette er et utslag av at det gjennomgående er større kjønnsforskjeller mellom gifte kvinner og menn enn mellom kvinner og menn generelt.

Deltidsutvalget pekte for øvrig på at det gjennomgående er større kjønnsforskjeller mellom gifte kvinner og menn enn mellom kvinner og menn generelt. 

Fordeling av arbeidstid mellom menn og kvinner

Selv om barn ikke har særlig betydning for valget av arbeidstid, ser vi at flere reduserer stillingen sin ytterligere når barna kommer. Likelønnskommisjonen dokumenterte i 2008 at jo flere barn en kvinne får, jo færre timer tilbyr hun arbeidslivet. For menn er det motsatt – jo flere barn en mann har, jo flere timer tilbyr han arbeidslivet.

En studie fra SSB viser at når kvinnen jobber mest i et parforhold, skyldes det ofte at mannen har dårlig helse. Det er særlig kvinner med lang utdanning, god helse, uten barn i husholdningen, selvstendig næringsdrivende og ledere som jobber minst like mye som partneren. Syke- og hjelpepleiere jobber ofte mindre, og det samme gjelder kvinner på Sørlandet. Selv blant de høyt utdannede kvinnene er det bare 14 prosent som jobber mer enn partneren.

Tar vi utgangspunkt i mannens yrke, ser vi det motsatte mønsteret. Når mannen er syke- eller hjelpepleier eller jobber innenfor helse og sosial ellers, jobber kvinnen ofte minst like mye som han. Når mannen har et ledende yrke eller er akademiker, jobber kvinnen sjeldnere minst like mye som ham. Også når mannen har et annet høgskoleyrke, eller et yrke i samlekategorien «andre yrker», jobber kvinnen sjeldnere enn eller minst like mye som ham.

Studien som er omtalt ovenfor heter ”Når arbeider hun like mye som han?” og kan leses her: http://www.ssb.no/ssp/utg/201001/06/.

Ser det bedre ut fremover?

Likelønnskommisjonens rapport omtaler en undersøkelse om jenters livsprosjekter. Undersøkelsen viser stor forskjell mellom generasjonene, hvor mødrene ikke hadde så mange valg og endte opp som husmødre, mens dagens 18 åringer er bevisst på å gjøre som de vil og ikke vil ”la seg stoppe av en mann”. I 30- årene fremstår imidlertid de klare ideene om selvrealisering som noe mer utydelig. De aller fleste har en yrkeskarriere, de har et avslappet forhold til husarbeid og ser det som noe familien kan gjøre sammen. Like fullt ser vi at det er kvinner som reduserer sin stilling når det er behov for det, ikke mannen.

Kilde: NOU 2008:6 Kjønn og lønn.

Foreldrepermisjon og kontantstøtten

I juni 2012 skrev Mari Rege i Dagens næringsliv om et forskningsarbeid som hun selv sammen med Nina Drange har utført på hvordan tid hjemme med barna i småbarnsalder påvirker fremtidig yrkesdeltakelse. De finner at kontantstøtten var uheldig for kvinners tilknytning til arbeidslivet. Artikkelforfatteren skriver også at det kan tyde på at også økning av foreldrepermisjon kan være uheldig dersom ikke permisjonen samtidig fordeles både mellom mor og far.

Forskningsarbeidet viser at jo lengre tid man er borte fra arbeidslivet desto mer forsterkes mors rolle i hjemmet og dermed gjør det vanskeligere gå tilbake til fulltidsjobb. 

Tilpasset arbeidstid

I en undersøkelse som Opinion Perduco gjennomførte for Spekter i november 2013 svarte 64 prosent av kvinnelige deltidsansatte at de ville vurdert å arbeide mer dersom man hadde en arbeidstidsordning var bedre tilpasset sin livssituasjon. 74 prosent av deltidsansatte menn svarte det samme.

I samme undersøkelse svarte 68 prosent av deltidsansatte at de ville ha vurdert å arbeide mer dersom de i større grad kunne påvirke når du skal jobbe. Andelen er 78 prosent blant menn, mens de tilsvarende tallet er 64 prosent hos kvinner.