spekter.no>Fakta>Arbeidskraftsfond innland

Høy sysselsetting og god utnyttelse av arbeidskraften er avgjørende forutsetninger for et bærekraftig velferdssamfunn. Skal Norge fortsatt være et land med høy økonomisk verdiskapning og universelle velferdsgoder i verdensklasse, må vi mobilisere mer arbeidskraft. Det handler både om å gjøre tilgjengelig flest mulig hoder og hender, og om å la færrest mulig stå utenfor arbeidslivet.

I tillegg til å mobilisere arbeidskraft er det viktig at de som er i arbeid er mest mulig produktive. Økt produktivitetsvekst er avgjørende for fremtidig verdiskaping og konkurransekraft.

For å illustrere verdien av arbeidskraften, har Spekter etablert noe vi kaller Arbeidskraftsfond – Innland. Dette «fondet» består av all arbeidskraften i Norge (humankapitalen), og det er avkastningen fra dette fondet som utgjør de viktigste verdiene vi skal leve av i fremtiden.

Mens oljeinntektene avhenger både av oljeprisen og avkastningen på verdens finansmarkeder, har vi valgt å rette oppmerksomheten mot at vi faktisk kan påvirke og øke avkastningen fra Arbeidskraftsfond – Innland. Det kan vi gjøre på to måter: Vi kan mobilisere mer arbeidskraft, og vi kan bli mer produktive.

Vi har valgt å sammenligne denne økte avkastningen med det vi kan forvente å kunne bruke av oljepenger i årene fremover.

Det viser seg at den økte avkastningen fra Arbeidskraftsfondet alene kan tilføre oss verdier som i størrelse kan sammenlignes med avkastningen vi kan forvente å få fra Statens pensjonsfond utland - ofte kalt Oljefondet.

Dette illustrerer at det ikke er oljeformuen som er viktigst, men at det er arbeidskraften som vil være det viktigste bidraget til verdiskaping og finansiering av velferdsstaten i dag og i fremtiden. 

Arbeidskraften og oljeformuen

Det har vært rettet mye oppmerksomhet mot Statens pensjonsfond utland, heretter kalt Oljefondet, og oljeinntektenes betydning for statens finanser og handlingsrom. Det er ingen tvil om at oljeinntektene gir et viktig bidrag til finansieringen av velferdsstaten. Rundt hver åttende krone som brukes over offentlige budsjetter hentes nå fra Oljefondet. Men i årene fremover er avkastningen fra Oljefondet som andel av økonomien forventet å avta.

Vi bør derfor rette større oppmerksomhet mot hvordan vi forvalter vår aller viktigste ressurs, nemlig arbeidskraften, og hvilke enorme verdier og muligheter vår felles arbeidsinnsats gir oss. Derfor har Spekter lansert begrepet Arbeidskraftsfond – Innland.  Hensikten er på en enkel måte å illustrere verdien av arbeid og se dette i forhold til avkastningen fra oljeformuen. Først og fremst dreier det seg om verdiene som ligger i å mobilisere arbeidskraft og å øke produktivitetsveksten.

Arbeidskraftsfond – Innland består av de verdiene som skapes av arbeid. Vi har lagt som forutsetning at disse verdiene baserer seg på lønnsmassen i Fastlands – Norge. Lønnsmassen representerer verdiskapningen. Verdien av Arbeidskraftsfond – Innland beregnes så som summen av verdien av fremtidig arbeid. Dette gjøres ved en såkalt nåverdiberegning.[1]  Når vi gjør en slik beregning, med gitte forutsetninger, blir verdien av Arbeidskraftsfond – Innland på rundt 60 800 milliarder kroner[2]. Dette tilsvarer omtrent 30 norske statsbudsjett.

Gjennom å etablere begrepet Arbeidskraftsfond – Innland synliggjør vi verdien av arbeidskraften. Gjennom å sammenligne disse verdiene med den avkastningen vi kan forvente å få fra Oljefondet, kan vi også synliggjøre effektene av økt arbeidstilbud og produktivitetsvekst.



[1] Økonomene bruker nåverdiberegninger til å ta investeringsbeslutninger, basert på antakelser om fremtidige inntekter og kostnader. Fremtidige inntekter er ikke like mye verdt som en inntekt i dag. Vi legger derfor til grunn en diskonteringsrente på 4 prosent, slik at verdien av fremtidig arbeid reduseres med 4 prosent for hvert år frem i tid. Vi legger også til grunn en produktivitetsvekst på 1,5 prosent som en referanse, som er tett opp til den historiske utviklingen.

[2] SSB har en tilsvarende beregning, der de beregner verdien av humankapitalen, som andel av nasjonalformuen. Resultatet av SSBs beregningsmetode ligger tett opp til vår beregning. 

Anslagene for oljeprisen fremover er usikre, og det er ikke usannsynlig at oljeprisen over noe tid vil holde seg lavere enn det man tidligere har forventet. Dette vil i så fall redusere overføringene til Oljefondet.

I det følgende legger vi til grunn prognosene fra Finansdepartementet og Norges Bank for utviklingen av Statens pensjonsfond utland. Dette innebærer en moderat vekst fremover og 3 prosent avkastning som gjeldende handlingsregel, selv om sentralbanksjefen i sin årstale i 2015 la vekt på at selv en avkastning på 3 prosent, kan være optimistisk.

Grafen nedenfor viser beregninger fra Norges Bank for fremtidig avkastning gitt ulike forutsetninger. Som figuren viser, har oljepengebruken allerede nådd toppen dersom en legger til grunn en avkastning på 3 prosent og en lavere oljepris på 400 kroner (omtrent 50 dollar) per fat. 

Med 3 prosent avkastning blir nåverdien på avkastningen fra Oljefondet omtrent 8 700 milliarder kroner i våre beregninger, og vi betrakter dette som en realistisk avkastning for Oljefondet. Vi har da ikke lagt til grunn alternativet med vedvarende lav oljepris, noe som ville medført en ytterligere lavere nåverdi.

Arbeidskraftsfond – Innland gir oss altså verdier omtrent 7 ganger de verdier oljeformuen gir oss ved bruk av handlingsregelen.

Det sentrale spørsmålet er hvordan vi kan forvalte Arbeidskraftsfond – Innland på en slik måte at vi kan øke avkastningen på dette fondet. I og med at det er arbeid som danner grunnlaget for verdiene, må det først og fremst være tiltak som kan få flere mennesker til å yte mer i arbeidslivet, som er nøkkelen til denne økte avkastningen.

Spørsmålet er hvor mye det er mulig og realistisk å øke verdien av Arbeidskraftsfond – Innland, både ved å mobilisere mer arbeidskraft og øke produktivitetsveksten.

Når det gjelder økninger i arbeidskrafttilbudet har vi sett på flere muligheter, og vi har satt noen mål for disse ulike mulighetene som vi oppfatter som ambisiøse, men realistiske, gitt at det iverksettes målrettede tiltak:

  • Reduksjon av gapet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige arbeidstid med 50 prosent. Det vil si at kvinner arbeider i gjennomsnitt 3 timer mer hver uke ved redusert deltidsandel.
  • Reduksjon av gapet mellom innvandreres og den øvrige befolkningens yrkesdeltakelse med 50 prosent.
  • Den reelle pensjonsalderen øker i gjennomsnitt med 1,5 år, det vil si det tidspunktet da arbeidstakere i gjennomsnitt slutter å arbeide.
  • Ungdoms karriereløp starter i gjennomsnitt ett år tidligere, noen som kan oppnås ved en mer effektiv kvalifisering for arbeidslivet i starten av karrieren (økt fullføring i videregående opplæring og høyere utdanning, mindre omvalg og forsinkelser).
  • Sykefraværet reduseres til det som er målsettingen i IA-avtalen.
  • En reduksjon i andelen som står utenfor arbeidslivet, tilsvarende 5 prosent av de som i dag står utenfor arbeidslivet, alternativt 20 prosent reduksjon i andelen uføre.

Hvis vi klarer å realisere disse målsettingene, så vil dette gi en betydelig økt avkastning for Arbeidskraftsfond – Innland, som vist i følgende tabell: 

Med realistiske antakelser om potensialet på disse områdene, har vi anslått at Arbeidskraftsfond – Innland kan øke sin avkastning med omtrent 8 600 milliarder kroner. Med et realistisk anslag for avkastningen fra Oljefondet (som beskrevet over), så er den økte avkastningen fra Arbeidskraftsfond – Innland på nivå med de verdiene vi kan høste fra Oljefondet i årene fremover.

En god forvaltning av arbeidskraftsressursene vil således være en svært viktig bidragsyter til nasjonalformuen. 

_____________________________
(3) Tallet er beregnet for antallet innvandrere i Norge og deres yrkesdeltakelse i 2016. Med en økende innvandrerbefolkning vil dette tallet kunne endres, særlig i lys av at «nye» innvandrere i hovedsak består av personer fra land som i dag har lav yrkesdeltakelse i det norske arbeidsmarkedet.

Ved siden av å øke arbeidstilbudet slik vi har beskrevet ovenfor, er det viktig å sørge for at vi får mest mulig ut av arbeidskraften. For beregningen av Arbeidskraftsfond – Innland la vi til grunn en årlig produktivitetsvekst på 1,5 prosent. Med andre forutsetninger for produktivitetsveksten vil dette slå ganske kraftig ut for den fremtidige avkastningen fra Arbeidskraftsfond – Innland, noen som er gjengitt i tabellen under:

Som det fremgår, vil verdien av en høy årlig produktivitetsvekst være svært stor. Hvis den årlige produktivitetsveksten blir 2,0 prosent i stedet for 1,5 prosent, vil dette øke avkastningen fra Arbeidskraftfond – Innland med 15 200 milliarder kroner, altså langt over det man kan forvente av avkastning fra Oljefondet.

Men dersom vi ikke lykkes med å realisere arbeidskraftspotensialet, samt at vi i tillegg blir mindre produktive enn forutsatt, kan dette medførte en tilsvarende reduksjon for avkastningen fra Arbeidskraftsfond – Innland. En reduksjon i produktivitetsveksten fra 1,5 til 1,0 prosent medfører for eksempel at avkastningen blir mer enn 10 000 milliarder kroner lavere. 

Spekter bruker Arbeidskraftsfond – Innland for å illustrere verdien av å mobilisere arbeidskraft og å rette oppmerksomheten mot produktivitetsfremmende tiltak. På den måten viser vi hvilke store verdier det ligger i å ha en målrettet arbeidslivspolitikk.

Det er mange mulige tiltak som er relevante for å kunne realisere disse målene. Tiltak som dreier seg om arbeidstidsordninger, kompetanse og pensjon er åpenbart områder det må rettes oppmerksomhet mot.

En hovedutfordring er at det i løpet av noen få tiår blir 30 prosent færre arbeidstakere per pensjonist. Det vil gi oss store utfordringer innen helse, pleie og omsorg, og med å opprettholde mange universelle velferdsgoder. Samtidig skal det bygges infrastruktur, og utvikles gode offentlige tjenester på andre områder, og det skal til en verdiskapning i konkurranseutsatt vare- og tjenesteproduksjon. Til dette trengs arbeidskraft, pengene er i seg selv ikke nok. Hvis det i en slik situasjon er kritisk mangel på kompetanse i mange viktige sektorer, skaper det uheldig press i arbeidsmarkedet, samtidig som mange oppgaver må forbli uløste.

Last ned pdf her: