Årets oppgjør var det første etter at Holden III-utvalget i desember 2013 la frem sin innstilling om utfordringer i lønnsdannelsen.

Gjennom utvalgsarbeidet ble det etablert en felles erkjennelse mellom hovedorganisasjonene om viktigheten av å dempe den særnorske høye lønnsveksten slik at lønnsoppgjørene bidrar til å sikre, og helst bedre, norsk konkurranseevne.

Frontfaget kommuniserte at normen i år er 3,3 prosent, og mye tyder på at dette i hovedsak er fulgt opp i årets tariffoppgjør. Det ble i mindre grad enn tidligere gjort forsøk på å snakke opp frontfagsrammen, og alle de større tariffoppgjørene i både offentlig som privat sektor synes å ha vært ført innenfor denne rammen. Det samme gjelder de fleste oppgjørene i Spekter.

Den største usikkerheten m.h.t. samlet lønnsvekst i år er knyttet til resultatet fra de lokale forhandlingene i NHO-bedriftene. Spesielt er det usikkerhet knyttet til leder- og funksjonærlønnsveksten. Denne vil ikke være kjent før i februar/mars neste år.

Spesielt i oppgjørene i Staten og kommunene så vi styrken i den etablerte frontfagsnormen. Enkelte arbeidstakerorganisasjoner i offentlig sektor forsøkte innledningsvis å snakke opp rammen. Det var også usikkerhet knyttet til om arbeidsgiversiden i KS ville stå fast på frontfagsresultatet. Etter mekling landet disse oppgjørene økonomisk på nivå med frontfaget.

Streik om lærernes arbeidstid

Det som imidlertid først og fremst preget KS-oppgjøret, var arbeidsgiversidens ambisjoner om endringer i lærernes arbeidstidsbestemmelser. Gjennom mekling fikk KS enighet om omfattende endringer, men disse ble nedstemt i uravstemning og er i stor grad fjernet i den partsenigheten som var resultatet etter lærerorganisasjonens streik.

Konflikten i KS var en konflikt om styringsrett over arbeidstid. Problemstillingen er også relevant i andre tariffområder, også i mange Spekter-virksomheter. For å få en løsning på oppgjørene i Staten, KS og Oslo kommune ble det lagt inn en klausul om etterregulering av lønnen som eventuelt utløses i 2015 dersom det er mindrelønnsutvikling i år i forhold til industrien samlet. En slik klausul er ikke avtalt i Spekter, men dersom den utløses i staten og KS,  vil dette legge et press på rammen også i Spektervirksomhetene  i 2015.

Pensjon fortsatt ikke tema i offentlig sektor

I oppgjørene i Staten og kommunene var endring av pensjonsordningen heller ikke i år tema. Dette er svært uheldig fordi det hindrer endring av pensjonsordningen i helseforetakene og andre virksomheter med offentlig tjenestepensjon. Mange av Spekters virksomheter ønsker å endre pensjonsordning, men opplever en låst situasjon så lenge ingen ting endres i KS og Staten. Spekter vil dokumentere hvilke konsekvenser de uforutsigbare kostnadene i offentlig tjenestepensjon har for tjenesteproduksjonen i våre medlemsvirksomheter og også på andre måter arbeide for endring i rammebetingelsene på pensjonsområdet.

Krevende forhandlinger om legers arbeidstid

Forhandlingene med Akademikerne/Legeforeningen i Spekter Helse ble svært krevende, men også her fant partene en løsning etter mekling. Det er foretatt en rekke endringer som bidrar til å utvikle sykehusene i riktig retning og som gir arbeidsgiver bedre mulighet til å styre sykehusdriften. Blant annet blir det mulig å planlegge ordinær drift av for eksempel poliklinikk og operasjonsstuer lenger utover ettermiddagen enn i dag. Spekter vurderer at meklingsresultatet er et godt utgangspunkt for å utvikle legenes overenskomstdel videre i kommende oppgjør.

Viktig med lokalt tilpassede overenskomster

Vi har i noen av forhandlingene erfart at forbund med hovedtyngden av medlemmene i NHO eller Virke ønsker ”kopiavtaler” hos oss. Dette utfordrer vår forhandlingsmodell, som forutsetter at overenskomstene tilpasses den enkelte virksomhet. For Spekter har det derfor vært viktig å markere at alle forhandlinger skal føres i tråd med partenes felles intensjoner nedfelt i Hovedavtalen.

638 forhandlinger lokalt

Totalt ble det i år forhandlet om 638 B-deler i Spekters medlemsvirksomheter. Det er ikke gjennomført B-dels forhandlinger med Legeforeningen i område 4 og 10, da oppgjøret gikk til mekling, og lønnstilleggene ble fastsatt der.

Tross sen påske, ble forhandlingsprosessene i hovedsak gjennomført raskt.

Bistandsbehovet i oppgjørene var om lag på samme nivå som tidligere år. Totalt endte ca 1/3 av B-dels forhandlingene med behov for bistand.

Lønnsveksten må dempes

Selv om 2014- oppgjørene ga lavere lønnsvekst enn tidligere år, er det fremdeles for høyt trykk i norske lønnsoppgjør. Dette betyr at den virkelighetsoppfatningen Holdenutvalget kommuniserte om konsekvensene av for sterk lønnsutvikling ikke har gjort tilstrekkelig inntrykk. Det må derfor kunne slås fast at jobben for å få dempet veksten i lønnskostnader på langt nær er sluttført.